Om nevroser og påskehandel
En kollega av meg sa en gang at alle har en nevrose. Og det tror jeg stemmer. Iallefall alle husmødre.
En av mine (mange?) nevroser er klestørking.
For det første har jeg forstått at jeg er av den svært sjeldne gjenlevende rasen som med viten og vilje ikke har en tørketrommel.
Istedenfor har jeg tørkestativer. To stykker, og vurderer innkjøp av en tredje.
Og tørking på tørkestativ er nesten en hel vitenskap. For klærne kan liksom ikke bare "kastes" på stativet. Da blir de jo skrukkete og tørker myyyyye senere. Man bruker selvfølgelig klesklyper! Og alle klærne har sånn ca sin faste plass: annenhver snor med små og store klær, T- skjorter på vingene og bukser ytterst osb. Selvfølgelig.
Og ingenting er vel så forfriskende som utetørk :-)
Jeg har lenge ønsket meg en sånn stilig tørkesnor som snurrer i vinden, men har vel etter flere års utetørkeerfaring funnet ut at det nok er litt upraktisk her på Vestlandet. Vi har jo som kjent ikke et særlig stabilt klima, og med mobile (les: bærbare) tørkestativ kan man jo bare flytte klestørken inn om det skulle komme en regnskur før klærne er tørre (og evt. flytte de ut igjen om sola skulle titte fram igjen...).
En annen erfaring jeg har gjort i tørkevitenskapen nå når det er så bikkjekaldt ute, er at klærne tørker fortere i minusgrader! Dette husker jeg vel vagt fra fysikktimene på videregående, men ganske stilig å se det i praksis. VELDIG kaldt på fingrene, men morsomt likevel.
Og jeg kunne skrevet mye mer om tørkevitenskapens hemmeligheter, som vindretning (for sånne stativer velter nemlig!) og sol og skygge og temperatur og sånn, men så skrullete er jeg da ikke!
Ellers ble det tur på Shoppingsenteret i går. Men det ble lite gult med hjem. For hvem trenger vel å handle påskepynt når minstejenta kommer hjem med sånn fin påskepynt fra barnehagen :-)
Men jeg fikk handlet litt, da. Ny veske, bla.
Stas!
