Ukens oppsummering

Ei travel uke er over. Handymannen har lekt laksefisker i Suldalslågen nesten hele uka, og da er det veldig begrenset hva jeg får gjort. Ikke haster det så veldig med flyttingen heller, så da utsetter vi det litt til... Men fredagen var han hjemme igjen, og da fikk Vimså tid og arbeidslyst igjen!

Disse ukene har vi avdekket tømmervegger i alle soverom, og jeg har veldig lyst å fjerne malingen på disse. Jeg har hørt at det er hardt arbeid, men det går jo ikke an å bry seg om før en har prøvd selv!!

Her har jeg etter ekspeditrisen på Montérs instruksjoner prøvd meg fram på et lite område for å teste virketid (og tålmodighet...). Og ja - det var veeeeldig hardt arbeid!

Men det ble jo veeeeldig fint, da!

Her er resultatet etter noen timer. Lenger kom jeg ikke med mine puddingarmer.... Etter 1/3 av veggen var skrapt, hadde jeg VONDT i knær, hender, albuer og alle muskler i armene og måtte rett og slett gi meg.

Da gikk jeg heller løs på dørene i huset. 

En gang i årenes løp ble en tidligere eier lei av de "gamle" og umoderne fyllingsdørene og spikret finerplater på nesten alle sammen. (Kan tro han ble fornøyd med resultatet).

Og så kommer jeg og vil ha tilbake de gamle og sjarmerende fyllingsdørene. Så da er det av med ca ørten finerplater igjen.... Morsomt, realt arbeid :-)

Før

Etter

Så nå må jeg til byn og handle (mye) sparkel til alle spikerhullene og hvit maling :-)

Og ENDELIG skal de begynne og fixe taket! For det er på høy tid!

Vi har jo visst at taket er dårlig og burde vært byttet for mange år siden. Men må si jeg fikk litt hakaslepp når det kom en real regnskur ute, og jeg hører at det begynner å dryppe. Inne!

Her pipler regndråpene freidig nedover veggen på Sønnens rom...

Men om to dager er det begynnelsen på slutten på våte innervegger!

Og i helgen har armene hvilt, og er klare for å skrape enda mer maling :-)

Hvaskjer'a?

Ikke så mye. Akuratt nå iallefall.

For det meste bruker vi den lille ledige tiden vi har til å gjøre nyegamlehuset klart for innflytting.

Rett etter salget såg det ut som om vi fikk tre, 3, uker på å flytte ut.

Veeeldig kort tid sånn praktisk sett, 

men når man tenker på det økonomiske, var det veldig passe.

Jo mindre tid med to huslån, jo bedre.

Men nå ser det faktisk ut som om vi har veeeldig god tid. 

Overtagelsen er utsatt (og endelig fastsatt) til midten av november.

Ikke bra for lommeboka,

men bra for stresshormon- nivået til meg og Handymannen.

Men, uansett. Vi har begynt flyttingen så smått.

Litt hver dag. 

Samtidig som vi rydder og river og planlegger og tegner.

SE det fine kjøkkenbordet vi fant!

Juhuuu! Mer tømmervegg!
Det hvite under tre lag tapet og sponplater...

Nye vinduer ut på anbud

Og samtidig følger vi Broremann på fotballkamp, 

Lillesøster på turn,

Storesøster på karate,

møter på foreldremøte

og møter i båtforeningen (vel, bare Handymannen, da).

Lager middag,

pugger bøying av uregelrette engelske substantiv med storesøster,

henger opp klesvasken 

(mens jeg lurer på hvor i all verden jeg skal henge klærne i nyegamlehuset).

Alle de hverdagslige rutinene prøver vi å bevare oppi alt rotet,

samtidig som vi langsomt er i ferd med å snu opp ned på hele hverdagen vår. 

Mange utfordringer både for store og små.

Men det er positive utfordringer!

For det er veldig gøy :-)

Det er gøy å se huset forandre seg tilbake til det gamle,

og ikke minst er det gøy å planlegge hvordan det skal bli til slutt. 

Og det ser ikke ut til at ungenes stresshormonnivå er særlig høyt.

For dem er hus hus, og rot (og økonomi) eksisterer ikke.

For Lillesøster var dagens bekymring 

om det var vondere med vaksine enn hull i ørene....

Hull i ørene var vondest.

Men så fint at det vistnok var verdt å lide for skjønnheten :-)

Hagegleder vol.2

Så hvordan gikk det med alle de frøene ungene plantet så ivrig i vår? 

Aldri i verden om jeg trodde det skulle bli noe av det oppi all "rydde-hus-før-visning".

Men jammen ble det vellykket!

Iallefall cilien og paprikaen til store lillebror. 

Storesøster måtte plukke paprikaen sin nå hun også.

Minipaprika. Bestemte vi at det var ;-)

Hun høstet foresten to fine agurker også. 

Begge plantet gresskar, men bare broremann sin ble så stor og fin.

Det kom flere store flotte gule blomster på den,

men aldri noe gresskar, da....

Kanskje vi må lese litt om gresskardyrking før neste sessong?

Sukkererter fikk han derimot mange av.

Bare synd han ikke liker smaken av dem.....

De dyrket også mais,
og alle ble kjempestore og fine.
Vi plantet dem ut i bedet,
og der fortsatte de og vokse seg enda finere og større.
Det kom tilogmed en stor fin maiskolbe på hver plante.
Og den var stor og fin helt til en eller annen ekkel larve fant den....
Den spiste litt (mye) på alle sammen,
og til slutt var det bare storesøster som klarte og "godkjenne" en halv kolbe
som ble behørig kokt og saltet og spist.
Den smakte heldigvis veeeeldig godt :-)

Drivhus ble det selvfølgelig ikke noe av midt i ryddesjauen.

Men hva gjør vel det når man har en stor, uinnredet kjeller med enorme vinduer i.

Agurkplanter skjemmer vel ikke ved en visning :-)

Naiv optimist

Sitter her og tar meg i at omtalen av dette nyegamlehuset har blitt litt sånn pessimistisk.

Hvor gale vi er, og hvor mye arbeid det er,

om den dårlige utvasken (eller mangel på) 

og alt rotet.

Men det er jo ikke slik

Eller jo. Litt.

For det er jo en fantastisk plass!

Som jeg blir i godt humør av å være på.

For det er så mye fint der.

Nå har vi såvidt begynt å rive ned gamle vegger og sponplater.

Og under der ligger gamle fine (overmalte) tømmervegger.

Og de nydeligste (også overmalte) orginale tregulv!

Det står også igjen en del gamle, vakre møbler fra gamle damen som bodde her i mange år.

Akkurat passe retro.

Hele fire slike senger fikk vi med på kjøpet!

For ikke å snakke om vinduene!

Tre orginale vinduer er igjen i 2. etg.

Snart er hele huset fullt av likedan :-)

Og ikke minst - utsikten fra soverommet....

Ellers ELSKER jeg kjøkkenet!

Handymannen hater det. 

Han ser ikke sjarmen med de gamle, grove plankene som hyllene er lagd av...

Men hadde det ikke vært for at kjøkkenet tross alt er veldig upraktisk,

bla. fordi det mangler ventilator

og kun har plass til et 135 cm høyt kjøleskap,

(og hva er det med den komfyren??)

så tror jeg det hadde blitt stående (nesten) slik det står i dag.

Jeg er naiv optimist og gleder meg til timer og kilovis med sandpapir.

Litervis med maling og svette. 

Men litt realistisk også.

Det kommer nok noen pessimistiske innlegg senere ;-)

SOLGT!

ENDELIG!!

Nå har ikke huset stått sånn ualminnelig lenge til salgs, 

men når det nærmer seg veldig de månedene med lån og avdrag på to hus,

må jeg si at det begynte å haste litt....

Men nå blir altså ikke det noe problem, 

og vi vet at om 1 mnd har vi penger på bok,

og vi kan gyve løs på vår livs prosjekt :-)

Vi må jo bo i dette prosjektet vår mens tingene pågår, 

så i uken har jeg vært nede og vasket ut

og prøvd å hive litt rot.

Ganske håpløst den siste oppgaven, siden det ikke er noe plass å hive det...

Så da blir neste ukes første oppgave å skaffe en container.

Tenker den skal bli fyllt opp ganske kjapt.

Og så har jeg gitt Gjenbruken enda mer og gjøre.

Så nå tenker jeg det begynner å hjelpe på.

Litt mer spennende blir det å se hvordan ungene reagerer når det virkelig går opp for dem hvilken romerleir vi skal bo i det neste året... (eller to)