Kvardagar

som kommer og kvardagar som går - 

det er visst hverdagen, det. 

Livet, liksom.

Og for tiden er dagene fulle av hverdager.

Mannen har emigrert til Lågen 

og jeg sjonglerer/ briljerer

mellom å forklare ord som 

polkagris

leselekse i 1A

og

opplysning

for både førsteklassingen og femteklassingen,

imens jeg henger opp klær til den store gullmedalje, 

navigerer mellom

 tursekker og badetøy og fotballdrakter og dansesko.

Gulvet skulle vært støvsugd

og skjorter skulle vært strøket.

Jeg tror inneplantene begynner å bli tørste

og fruktskåla tom

Og selv om kjøkkenbenken er full av hverdagsrot

og hybelkaninene trives, 

betyr det så lite når 

podene etter kveldens faste "so-ro-lille-mann"

bedyrer

 at jeg er den 

BESTE! 

mammaen.

Da er hverdagene gode å leve!