Kjerestepar

Jeg og Handymannen har vært på kjærestetur.

Dette har vi hatt i tankene de siste to- tre årene, 

men ikke før siste halvåret har vi planlagt det på ordentlig.

Opprinnelig var planen å dra til en romantisk storby i Sør- Europa, 

men siden vi er ganske dårlig på sånn planlegging, kom til slutt flybillettprisen på 

ca. 10 000 kroner!

Så da ble "storbyferie" endret til "byferie".

Nærmere bestem Stavanger, ca 1/2 t kjøring hjemmefra....

Så mens ungene reiste på helgetur til mormor,

la vi oss inn på fancy hotell i by´n.

Og det var faktisk likeså romantisk som Roma eller Barcelona det.

Gå hånd i hånd i bygatene

(og bare gå rett forbi tivoli og sukkerspinn.)

6- retters middag (med vinpakke) om fredagskvelden

og bare tusle fra cafe til cafe hele lørdags formiddag, 

før vi går på kino om ettermiddagen.

Det obligatoriske caffekopp- bildet

Fantastisk!

Og vel hjemme fortsetter hverdagen nesten nøyaktig som før. 

Om kvelden sitter vi der foran TV-en

med hvert vårt håndarbeid.

Jeg strikker og Handymannen ehh.... syr?

Nye selvlagede hummerteiner.

Faktisk ganske romantisk det og :-)

Symaskin for nybegynnere

Jeg har begynt på sykurs - igjen.
For et par år siden hadde jeg også meldt meg på et sykurs, men bakka ut i siste liten. Da passet det liksom ikke....

Sannheten er vel at jeg aldri helt har kommet overens med symaskiner og sånt. Men når det lokale husflidslaget annonserte kurset "Symaskin nybegynner" heiv jeg meg på.

Skal vi være venner?

Here I come!!

Begynte å lure på om jeg hadde havna på nybegynner-kurset når dag 1 besto av "Hvordan sy glidelås". I mitt hode er det slikt veldig viderekommende sydamer gjør. Men jammen lærte vi å sy i små glidelåser. Til bruk i innerlommer i selvlagede vesker :-)

Hjemmelekse.
Jaha.... Og nå da?

En veske to be.
Det kuleste veskestoffet. Et dynetrekk fra Fretex :-)

Nå har jeg vært på kurs i tre uker, men kan vel ikke si at jeg er blitt bestevenn med symaskinen min. Mer omgangsvenn heller.

Likevel har jeg hele TO prosjekter gående nå. Vesken over (var ikke så "easy" likevel), og ei bukse til Lillemor.

Den som lever og leser får se om det blir ferdig ;-)

Otto

Vårt nye familiemedlem

Storesøster er nylig blitt mor til denne nusselig undulaten.

En etterlengtet og veldig fortjent belønning for 

å ha gjort alle lekser 

med en gang skolen er ferdig,

 uten å sutre, 

 og uten at mor må mase.

Og ja - han heter Otto :-)

Når nok er nok

Jeg jobber nattevakter

54,5%

og har gjort det i 12 år nå.

I mellomtiden 

har jeg fått 3 barn

blitt 12 år eldre

blitt A- menneske

begynt i en 25% dagtidstilling i tillegg

og giftet meg med en mann som også jobber turnus.

Egentlig er nattevaktstilling genialt,

med mye fri

og godt betalt.

Men

når man finner ut at

 det funker best å jobbe netter 

når familien ikke er hjemme i jobbeperioden,

og man ikke sover mer enn 3-4 timer mellom nattevaktene.

Når man ikke orker eller gidder eller har lyst

 å gjøre annet enn å være i sofan 

selv om man har fri.

Når man ikke ser poenget i å starte på planlagte prosjekter i heimen

fordi man annen hver uke er døgnvill.

Når man begynner å trøstespise, 

og hodepine og Paracet 

sniker seg umerkelig inn i hverdagen,

da

er det på tide 

å "ta seg ei pera"

og stikke fingen i jorda

fordi man hører ei bjelle ringe!!

Men det sitter laaaangt inne.

Man vil jo så gjerne få det til.

Og det er kjempevanskelig å snakke høyt

med noen

(eller seg selv)

 om det.

Litt mindre vanskelig å skrive det.

Å gjøre noe nytt kan også være ganske skummelt.

Man vet hva man har, men ikke hva man får, liksom.

Hva "noe nytt" er 

vet jeg ikke ennå.

Det trenger ikke være så veldig nytt,

bare det innebærer en normal døgnrytme.