Vårkjensle

I går var det vår her på øynå. Selv om kalenderen sa februar.

Det var "vår" i dag og, men når sola uteblir,

uteblir liksom kjensla av vår også.

Men i går var alle ingrediensene i våren der.

Sol. I massevis.

Varme. +10.

Og spirende vårblomster.

Det har jo praktisk talt ikke vært minusgrader denne "vinteren",

så det ser ut som alle plantene mine har overlevd.

Stauder eller ikke.

Og under slike forhold, overlever andre "vårtegn" også......

Kommer nok til å plukke noen kilo av disse i sommer.

Og slikt som dette får jeg utrolig mye energi av.

Ikke sneglene, altså.

Så mye at jeg rett og slett måtte begynne å jobbe i hagen!

Jeg begynte litt forsiktig med å rydde litt på inngangspartiet.

Bytte ut brune planter (noen overlevde visst ikke likevel...) med grønne, snart blomstrende planter.

Og ikke nok med det, jeg fortsatte til og med i dag.

"Den trugnaste av alle vekster er mosen"

skrev en observang poet en gang (Rasmus Løland, for de som lurer)

Og det hadde han jammen rett i!

Så i dag dekket jeg over all mosen i steinbedet med noe kukompostjord fra i fjor.

Spørs vel om hagekalenderen mener det er tid for det, 

men samme det, bare mosen forsvinner.

Det ble riktig så bra, 

men det var mørkt når jeg var ferdig, så bilde blir det ikke :-)

Men.

Gammel som jeg er nå, 

har jeg opplevd at vinteren faktisk har kommet på or´ntli i mars.
Med masse snø og greier.

Gud forby at det skjer i år.....