Bare rør

Nå når halve hagen er borte

gjelder det å smi mens jernet (eller jorda) er varmt.

Så nå legges det rør ut og inn og rundtomkring

slik at de etterhvert kommer under bakken og blir usynlige.

Det er mange ledninger og et sinnrikt system,

men på utsiden har jeg noenlunde kontroll.

Nr.1: er egentlig den tynne ledningen nede helt til venstre, 

         som er vann ut til fremtidig garage (eller til naustet).

         Men rett over ett-tallet kommer det ut et rør som er avkuttet, 

         og dette er da kloakken fra gjestetoalettet (som IKKE må brukes nå).

Nr.2: er da den andre tynne ledningen fra venstre. Vann ut til naust (eller var det garagen?)

Nr.3: vann ut til planlagt drivhus.

Nr. 4: vann inn til oss :-) 

På innsiden av den samme muren har jeg derimot ikke samme roen.

Nr. 1: tiss og bæsj ut fra gjestedoen, det som er kuttet av rett utenfor.

Nr.2: vann ut til naust (eller garage)

Nr.3: vann ut til garage (eller naustet....)

Nr.4: vann ut til planlagt drivhus.

Nr.5: vann inn til oss.

Nr.6: en avkuttet rørstump som tilfeldigvis står lent inntil veggen der.

Nr.7: etter å ha konsultert Handymannen vet jeg nå at dette også er vann inn.

         Rett over bildekanten er nr. 5 og 7 koblet sammen....

Samtidig, 

på andre enden av huset

kan man se disse tre rørene gå inn gjennom kjellermuren.

Det hvite er isolasjon.
Eller en form for isolasjon, kanskje...

Jeg visste at vannet kom inn her,

men TRE rør liksom?

Senere fikk jeg vite at de tre rørene var tre generasjoner vann- inn- rør,

hvor de bare har lagt inn et nytt rør når det første/ andre har sluttet å virke.

Eller blitt ødelagt.

Det fjerde som smyger seg rundt hjørnet er aller siste generasjon vann- inn.

Det som da går inn i veggen på bildene over.

Vi planlegger etter hvert, av flere grunner, å hugge opp hele kjellergulvet også,

og da vil vi legge alle de samme rørene på innsiden under det nye gulvet.

Men før den tid er alle rørene synlige.

Og provisorisk hengt fast oppunder taket i kjelleren...

De to tykke, svarte rørene er avløp fra badet i 2. etg. og kjøkken.
De to hvite til høyre er varmt og kaldt vann opp til badet.
Alle de andre er noe gammelt sarv som ikke er i bruk lenger.


Henger du med?

Ikke jeg  heller....

Kjøkkenhage forts.

Jeg glemte visst å ta bilde av HELE kjøkkenhagen min sist.

For vi har jo jordbær også!

Min mor kom med 19 fine jordbærplanter tidlig i sommer,

men da var jo hele hagen litt sånn på vent,

og da ble jordbærene også satt på vent.

Og til tross for at de har levd en sommer som flytt-jordbær,

kom det faktisk mange gode bær.

Men i går fikk de endelig et hjem.

Før graveren stakk

var han så grei at han slengte et lass med jord opp på platået hvor jordbærene skulle bo.

Og da var det jo bare for meg å mekke en jordbæråker.

For det er jo så lett.

Egentlig er det vel ganske lett, 

men så begynte Handymannen å blande seg inn,

og det hele ble ganske så vitenskapelig en stund der.

Men etter å ha konsultert med O Store Google,

fant jeg ut at jeg hadde visst gjort det ganske riktig likevel.

Litt mer jord i enden her,
så blir det enda bedre.

Nå får jeg opp og se at ikke sneglene har funnet disse før solen rødmer dem.

*

Disse er jo ikke en del av kjøkkenhagen, akuratt,

men så fine at jeg må vise dem frem likevel.

 Og etter å ha konsultert min O Store hagemor,

og Google

fant vi ut at den heter

Montbresia.

Årets kjøkkenhage

Som dere sikkert har skjønt,

må årets kjøkkenhage være nesten ikke- eksisterende.

Men takket være en veldig ivrig og pedagogisk mormor

og lærevillige og hageglade barn,

ble det "kjøkkenhage" i år også.

Nokså improvisert,

men litt mat har den gitt oss :-)

Får vise frem det fineste vi har først, da.

Eller strengt tatt var det Handymannen 

(som jo også er familiens gourmetkokk)

som fikk denne krydderurten av sin svigermor.

Var det timian??
Lukter deilig iallefall

Tomater er en selvfølge,

drivhus eller ei!

Vinduet i den delen av stua vi ikke bruker egnet seg veldig bra som drivhus.

Så bra at noen av ungene ikke alltid klarte (eller husket)

å holde tritt med vanningen,

men tomater ble det!

Ifølge Lillesøster smakte de nydelig.

For første gang har jeg poteter i "hagen".

Blå Kongo.

I blomsterpotter.

Jeg hadde to potter,

men i den ene potten visnet bladene.

Og når jeg skulle tømme ut innholdet,

fant jeg jammen meg noen små, knallgode poteter.

Og de var knallgode,

for nå har vi spist dem.

Og selv om hagen er liten,

er den iallefall eksotisk.

For i tillegg til BLÅ poteter,

har jeg jordskokker.

I en vaskebøtte.

Og ellers er alt helt normalt.

Ha en fin og grøderik helg :-)

Tingenes tilstand

Nei,

tingenes tilstand er vistnok ikke så bra for tiden.

I dag morges ble jeg møtt av en nedtrykt Handymann 

og en skuffet Gravemann.

I går 

(mens jeg var på jobb og slappet av)

hadde de gravd og meislet til langt utpå ettermiddagen

Og da åpenbaret begges største frykt seg,

FJELL

Mye, knallhardt grunnfjell 

heeeelt inntil denne løgnasgrunnmuren som da er rundt halve huset.

Massen over rørene,
rundt hele hjørnet - FJELL!

Og etter å ha meislet i to hele dager,

har gravemannen gitt opp å komme ned til bunn av muren,

og iverksatt plan B.

Den virker smart nok den, 

så drenering blir det,

men alltid litt kjipt når det ikke blir som det helst burde vært.

En annen grunn til at Handymannen depper litt,

er denne wannabe-grunnmuren vår.

Den har gitt oss "sykt mye mer arbeid" (og utgifter),

og jeg er blitt forespeilt mye, kjedelig og hard jobbing.

For før gravingen kan fortsette,

må vi tette igjen mellomrommene mellom steinene med mer stein

før vi på et eller annet vis

(de er visst ikke helt enige om hvordan det enklest lar seg gjøre)

legger sement innimellom steinene slik at muren blir mur.

Det høres ut som de har en plan,

og jeg sier ikke neitakk til større biceps,

så dette blir nok bra :-)

Og sånn ser foresten det sjarmerende inngangspartiet vår ut nå

FØR

NÅ

Litt skrekk og gru,

men jeg er jo naiv optimist - 

lukker øynene

og gleder meg til våren :)

Graving

I går kom graveren.

Til avtalt tid, faktisk.

Handymannen min som tross alt har pittelitt erfaring innen sånt grovarbeid

har prøvd å forberede meg litt på det som kommer.

Som at "det kan være det treet ryker, fordi maskinen er så stor",

og "det blir et sodoma mens han holder på, altså".

Jadda, jadda!

Alltid skal han overdrive sånn....

Men han gjorde ikke det, kan du si!

Monstermaskinen

Han begynte med å rive trappen

Og før jeg rakk frem hadde de sett sitt snitt til å fjerne hele Kristorntreet "mitt",

selv om jeg hadde sagt at den skulle iallefall stå.

Og så ballet det på seg.

"...må grave dypt..."

"Muren vil henge i løse luften"

"...blir ikke bra..."

"...best å gjøre det slik..."

"...blir samme uttrykket når vi er ferdig...."

"...bla-bla-bla..."

Slik endte det opp med at (nesten) hele "utsikten" min fra trappen også forsvant.

Men de har lovet å bygge opp igjen en mye finere mur etterpå :-)

Ellers hadde jeg tenkt å spør fint om han kunne "rote litt rundt" i resten av hagen også

(i den delen som nå består av 10 cm "hekk")

slik at det ble lettere å lage plen senere.

Jeg trengte ikke spør om det, akuratt...

2 timer senere....

Meeeen.

Tross lett angst i starten,

har jeg veldig tro på at dette blir kjempefint når han er ferdig.

*

Når man holder på slik med gamle hus

snakker alle om at det alltid kommer noen overralskelser.

Så langt har vi ikke støtt på noen store "slemme" overaskelser.

Men den første kom i går når vi avdekket grunnmuren.

Rett under bakkeplan var det nemlig slutt på muren.

Her har de under byggingen jukset litt, 

og bare lødd opp den nederste delen av huset med flate, skarpe steiner.

Ikke akuratt optimalt å legge papp og isolasjon inntil.

Så nå må Handymannen til med vinkelsliper 

og sage av alle de spisse steinene slik at veggen blir noenlunde bein og flat.

Ellers fant vi også ut at det trolig er leirgrunn under hele tomten.

Greit for meg å vite når jeg skal planlegge plenen,

og noe kreative unger vet å utnytte mens den er tilgjengelig :-)

Kunstverk til tørk

Imens sprang jeg rundt med spade og reddet de få blomstene som var verdt å redde.

Kanskje de overlever

Så nå står monsteret her i andre enden av hagen og venter på hjernen sin,

og jeg sitter klar til å instruere mennene.

Heldigvis er vi stort sett enige, da :-)

Hurtig- haging

Det må vær lov av og til.

Særlig når man har en hage med skog.

Jeg har lenge trodd at det bare var litt overgrodd smått buskas,

men når jeg skulle fjerne det i går,

var det rett og slett småskog!

Og det måtte fjernes før graveren kommer 

slik at han kan se at han ikke graver opp f.eks hovedledningen for strøminntaket vårt.

Eller andre verdier som måtte befinne seg under "skogen"

Her har jeg begynt å få hull på krattet

Vi er nå i den ignorerte delen av hagen.

Det som skal bli Hagen

med uteplass

og grill

og pergola 

og klatreplanter i fjellveggen.

Og jeg begynte så friskt på slow- varinaten

med hagesaks og handamakt,

men når Handymannen kom hjem med bensindrevet kantklipper og ny hekksaks

ble det fart i sakene!

Egentlig består "skogen" av småbusker overgrodd av vivendel.

Den er jo myk og fin,

så jeg gikk løs på det med kantklipperen

(som Handymannen hadde kjøpt til MEG :-)

Den var kjekk den,

men for noe griseri!

Det sprutet grønt 

og sikkert edderkopper

overalt.

På klærne, i håret, i trynet, inni nesa 

(men ikke i munnen, for den holdt jeg klokelig lukket).

Men når jeg iløpet av 15 min hadde klart å ødelegge den for 3. gang,

fikk jeg avansere til

HEKKSAKS!

Da skal jeg si det ble vei i vellinga!

10 cm hekk over hele hagen....

Snakk om kjekt leket..... eh, arbeidsredskap.

Mannen var litt nervøs i starten,

han så vel for seg avkappede legger og ledninger,

så når "busk" gikk over i kategorien "tre"

ventet jeg liksom litt på hekksaksens storebror motorsag,

men det hadde nok mannen ikke nerver til.

Så da ble det den manuelle varianten :-)

Virker den og.

Og mens jeg var i gang

tenkte jeg at denne hekksaksen sikkert var god å bruke på fjellhyllene jeg måtte gi tapt for her en annen helg.

Men der var det blitt midlertidig stigelager,

så da ble det ikke noe av.

Kanskje like lurt...

Borte- borte

Nå rives og ryddes det som bare det

før graveren kommer

(og roter enda mer....)

Vi har fyllt opp den tredje containeren med avfall,

og hadde sikkert klart å fylle opp en til,

men nå blir det andre kreative løsninger.

For nå er "havnegrillen" så godt som bortevekk,

og sannelig er ikke inngangspartiet også i tusen biter.

Jeg synes det var pittelitt vemodig å rive dette,

siden det var denne delen av huset og tomten jeg forelsket meg i første gang vi var her og kikket.

Denne lune, grønne plassen som man ikke kunne ane fantes før man kommer bak og ser.

Men vi må rive trappen for å komme inntil grunnmuren

som vi MÅ drenere og isolere!

Oj!
Et nytt byslag under det gamle :-)

Borte- borte

Trøsten er jo at graveren også skal mure opp ny og større trapp,

og vi skal bygge nytt byslag oppå 

som blir så stort at vi kan ha plass til et par stoler og et kaffibord,

og kanskje noen tomatplanter og krydderurter i vinduet :-)

Og utsikten fra trappen skal vi ikke røre!

Kjært barn har mange navn

Vortå

Kveså

Havnegrillen

Bakeriet

Tilbygget

Nå er den ikke noe kjært barn, akuratt.

Heller et forhatt barn.

Jeg synes nesten jeg kjenner den ekle lukten det er der nede bare jeg tenker på det.

Det lukter en blanding av innrøykt gulvbelegg og vått, muggent treverk.

Men nå er den sakte men sikkert i ferd med å forsvinne.

Og godt er det!

En smule råte i taket...

 Nye, skjulte dører åpenbarer seg.

Og hull i veggen.

Har det vært bakerovn her, kanskje?

Og mens Handymannen er på jobb og slapper av,

skal jeg plukke opp dette nedrevne taket i dag :-)

Ha en fin dag!

Slow gardening

Vi har jo fenomen som 

slowfood,

sakte TV,

slow traveling,

slow motion 

og mindful eating.

Blandt annet.

Så i dag vil jeg introdusere 

SLOW GARDENING!

Det er når man jobber i hagen hele dagen

og bare du selv kan se at det er gjort noe....

Og tro det eller ei - 

det er ganske kjekt.

Nå når jeg og hagen er i ferd med å bli venner,

oppdager jeg stadig nye ting.

Som denne flaggstangfoten...

Godt gjemt inni masse eføy.

Men det kommer nok sansynligvis intet flagg i den.

For over den vokser nemlig et tre og to (med enda mer eføy...).

Og når jeg har rensket opp i en del,

er det bare å gyve løs på neste hjørne.

Bare til å begynne i en ende her...

Jeg fant også noe som lignet på hage innimellom alt krattet.

Dra opp eller la stå??

(Slapp av mamma - de står ennå :-)

Dette bringebærkrattet skal bort,

for her skal det komme drivhus.

Men vi må jo spise opp disse først,

....så da får de stå en dag eller to til :-)

Men når jeg kom til den andre enden av hagen,

hvor det under alle småtrærne og høymolen

egentlig er flere små "fjell"hyller i berget,

måtte jeg gi opp.

For det første var ryggen min lei av denne langsomme hagen,

for det andre var det nesten umulig å ta seg fram,

og iallefall å stå og hale og dra i vrange planter.

Så da tenker jeg det blir den ekstremlangsomme varianten - 

vente til vinteren!