Hagen vår er som kjent en vakker perle
Men løfter man kamera litt,
ser man at den perlene er ganske godt gjemt...
Jeg har flere ganger prøvd å iallefall begynne å rydde litt,
men det har vært en ganske uoverkommelig oppgave for lille meg.
Men i sommer når vi hadde ferie,
og hadde besøk av min bror og hans rastløse familie,
OG min flinke hagegurumamma
ble det jammen fart på sakene!
Da børstet Handymannen støv av motorsagen
og satte hele storfamilien i arbeid.
Så under kyndig veiledning av min mor
("Nei, den bør du ikke sage ned" og "Ja, det er ugress")
fikk vi rensket godt opp i den ene enden av hagen.
Etter denne razziaen tok mormor med seg vimseungene hjem til seg et par dager,
og da fikk vi ryddet unna alt det vi hadde hugget ned og røsket opp.
Ikke mindre enn NI slike tilhengerlass kjørte vi vekk.
I ti stive timer holdt vi på,
men jammen ble det fint etterpå :-)
Bilde tatt på nøyaktig samme sted som buskasbildet ovenfor |
Fra en annen vinkel |
Nå gjør vi ikke så mye mer med denne delen av hagen foreløbig,
for om et par uker kommer gravemaskinen for å grave opp drensen rundt hele huset.
(For de som kan like lite om graving som meg,
så betyr det at de skal grave grøft rundt grunnmuren
slik at regnvannet renner vekk fra huset
istedenfor inn i huset.
Etterpå blir det like fint igjen).
Kjedelig, men veeeldig nødvendig.
Men hagen har flere deler som gravemaskinen ikke skal røre.
Og der holder jeg på nå.
I dag har jeg ryddet plass så vi (ENDELIG) kan plante jordbær
Før |
Etter :-) |
Litt jord og "teppe" på det grønne der,
så kan jordbærplantene bare komme.
I bakkant på det siste bildet er det et nytt nivå.
Der planlegger vi drivhus.
Og i morgen planlegger jeg kanskje å renske litt opp der.
I mellomtiden leser jeg meg opp på plen.
Har nemlig planer om å få den grønneste plenen i bygda!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar