Graving

I går kom graveren.

Til avtalt tid, faktisk.

Handymannen min som tross alt har pittelitt erfaring innen sånt grovarbeid

har prøvd å forberede meg litt på det som kommer.

Som at "det kan være det treet ryker, fordi maskinen er så stor",

og "det blir et sodoma mens han holder på, altså".

Jadda, jadda!

Alltid skal han overdrive sånn....

Men han gjorde ikke det, kan du si!

Monstermaskinen

Han begynte med å rive trappen

Og før jeg rakk frem hadde de sett sitt snitt til å fjerne hele Kristorntreet "mitt",

selv om jeg hadde sagt at den skulle iallefall stå.

Og så ballet det på seg.

"...må grave dypt..."

"Muren vil henge i løse luften"

"...blir ikke bra..."

"...best å gjøre det slik..."

"...blir samme uttrykket når vi er ferdig...."

"...bla-bla-bla..."

Slik endte det opp med at (nesten) hele "utsikten" min fra trappen også forsvant.

Men de har lovet å bygge opp igjen en mye finere mur etterpå :-)

Ellers hadde jeg tenkt å spør fint om han kunne "rote litt rundt" i resten av hagen også

(i den delen som nå består av 10 cm "hekk")

slik at det ble lettere å lage plen senere.

Jeg trengte ikke spør om det, akuratt...

2 timer senere....

Meeeen.

Tross lett angst i starten,

har jeg veldig tro på at dette blir kjempefint når han er ferdig.

*

Når man holder på slik med gamle hus

snakker alle om at det alltid kommer noen overralskelser.

Så langt har vi ikke støtt på noen store "slemme" overaskelser.

Men den første kom i går når vi avdekket grunnmuren.

Rett under bakkeplan var det nemlig slutt på muren.

Her har de under byggingen jukset litt, 

og bare lødd opp den nederste delen av huset med flate, skarpe steiner.

Ikke akuratt optimalt å legge papp og isolasjon inntil.

Så nå må Handymannen til med vinkelsliper 

og sage av alle de spisse steinene slik at veggen blir noenlunde bein og flat.

Ellers fant vi også ut at det trolig er leirgrunn under hele tomten.

Greit for meg å vite når jeg skal planlegge plenen,

og noe kreative unger vet å utnytte mens den er tilgjengelig :-)

Kunstverk til tørk

Imens sprang jeg rundt med spade og reddet de få blomstene som var verdt å redde.

Kanskje de overlever

Så nå står monsteret her i andre enden av hagen og venter på hjernen sin,

og jeg sitter klar til å instruere mennene.

Heldigvis er vi stort sett enige, da :-)