Vårkjensle

I går var det vår her på øynå. Selv om kalenderen sa februar.

Det var "vår" i dag og, men når sola uteblir,

uteblir liksom kjensla av vår også.

Men i går var alle ingrediensene i våren der.

Sol. I massevis.

Varme. +10.

Og spirende vårblomster.

Det har jo praktisk talt ikke vært minusgrader denne "vinteren",

så det ser ut som alle plantene mine har overlevd.

Stauder eller ikke.

Og under slike forhold, overlever andre "vårtegn" også......

Kommer nok til å plukke noen kilo av disse i sommer.

Og slikt som dette får jeg utrolig mye energi av.

Ikke sneglene, altså.

Så mye at jeg rett og slett måtte begynne å jobbe i hagen!

Jeg begynte litt forsiktig med å rydde litt på inngangspartiet.

Bytte ut brune planter (noen overlevde visst ikke likevel...) med grønne, snart blomstrende planter.

Og ikke nok med det, jeg fortsatte til og med i dag.

"Den trugnaste av alle vekster er mosen"

skrev en observang poet en gang (Rasmus Løland, for de som lurer)

Og det hadde han jammen rett i!

Så i dag dekket jeg over all mosen i steinbedet med noe kukompostjord fra i fjor.

Spørs vel om hagekalenderen mener det er tid for det, 

men samme det, bare mosen forsvinner.

Det ble riktig så bra, 

men det var mørkt når jeg var ferdig, så bilde blir det ikke :-)

Men.

Gammel som jeg er nå, 

har jeg opplevd at vinteren faktisk har kommet på or´ntli i mars.
Med masse snø og greier.

Gud forby at det skjer i år.....

Magisk morgen

Det er rett og slett magisk

å våkne av seg selv

klokken halv sju første morgenen i skolens vinterferie.

Det er magisk når en kjenner at en er uthvilt

og kan stå opp for å drikke 

sin veldig nødvendige 

morgenkaffi

i ro og fred.

Og det er en egen, magisk stemning i huset 

når en sitter her helt alene klokka sju

kun med selskap av Kurt Wallander og hans kollegaer,

noen tente telys 

og vinden som krafser utenfor hushjørnet.

Å slippe å se på klokka

fordi ungene har ferie,

og jeg ikke skal på jobb før i ettermiddag.

Det er også magi.

Dette må jo bare bli en 

fantastisk

dag!

OL- feber

Ganske vanlig i disse tider. Men min "feber" gir seg ikke utslag i tvangs- TV- titting. 

Men i (tvangs??)- hekling :-)

Gjengen min må jo ha OL- luer!!

Og har man tre barn, må man pent lage tre luer, også.

Handymannen ville (heldigvis) ikke ha. 

Og når tre like bestemte barn får tre like luer,

må det "broderes".

Har vel sett finere brodering enn dette, men det får duge ;-)

Og nå kan Lekene slutte for min del....

Dikt

I anledning morsdagen som nettop var, har det drysset inn med 

diverse hjemmelagede gaver og kreative kort med vakre ord. 

Men dette diktet som kom i går 

var rett og slett best :-)

Klem fra kreativ Storesøster

Kliner vi, liksom.... Hi-hi