Fotballgutten vår

Eller jeg kunne egentlig skrevet ballgutten vår. For alt som kan sparkes eller kastes er av like stor interesse. Slik har det vært siden han fikk såpass kontroll over armer og ben at han kunne kaste og/ eller sparke ting bortover.

Helt fra han satt oppreist selv, kunne vi bare sette han i strandkanten, og der satt han og kastet stein i vannet, til VI ble lei og ville hjem. Og såg han en passe stor stein eller ball i vår vei (dvs. ganske ofte når man er ute og går tur eller leker), kunne man på lang vei se hvordan det kriblet i fingrene på gutten etter å kaste det langt.

Etter hvert har han fått litt mer impulskontroll når det gjelder å kaste stein, men ikke mer heller. Så snart han ser en ball, eller ballong også for den saks skyld, må den sparkes og trikses med.

Heldigvis fikk han etter hvert mot til å begynne på fotballtrening. Takk og lov! Begynte på håndballtrening en stund også. Men med nesten bare jenter på laget, og to tenåringsjenter som trenere, var liksom ikke det SÅ gjevt. 

Men fotball fenger! VELDIG!

Han bruker enhver ledig stund til å sparke fotball. Mye hjemme i hagen og på gårdsplassen siden det enda er liiitt skummelt å stikke nedom ballbingen alene (kan jo være noen "skumle, store gutter" der...).

Har slitt ut mange fotballer på den murveggen der

Og når veggen blir kjedelig, går han ut på gressplenen vår. For å trene på å sparke høyt. Og når man trener fotball, må man jo ha på treningsklær!
Nesten uten unntak er det på med fotballsko og fotballdrakt hver gang :-)

Aller gjevest er landslagsdraktene. Her i Croatia sin.

Tunga beint i munnen!

Overalt kan man faktisk trene på noe med fotball. Han er ganske kreativ der.

Trampolinen er PERFEKT å trene på brassespark på.

Og fotballinteressen stopper ikke med ballen. Man må jo ha noe å strekke seg etter. Noen å kopiere. Messi (som er den eneste internasjonale spilleren jeg har hørt om) og de virkelig store gutta. Som spiller for Spania og Argentina og de. 

De kan man studere på nettet har Lillegutten min funnet ut.

Så istedenfor kjedelig barne-tv er det nå YouTube som gjelder.

Ganske slitsomt å sitte i ro...

Men ALLER gjevest er det når Handyfotballpappa eller allerbestekompisen 

vil være med og trene på plenen eller i ballbingen.

Sammen :-)

Soccer mom

Vår håpefulle og, ifølge meg og Handymannen, veldig talentfulle sønn er blitt fotballfrelst. Noe som for oss foreldre innebærer en del timer på sidelinja av diverse lokale fotballbaner. 

Handymannen har en fortid som mer eller mindre talentfull fotballspiller og er ganske så engasjert i sin sønns fotballkarriære. Jeg for min del har (hadde) svært lite peiling, og var i utgangspunktet med fordi det er min plikt som mor, og fordi det er veldig sosialt å pludre med de andre mødrene på sidelinja.

Men du! så morsomt det er når ens egen sønn er på banen! 

Aldri hadde jeg trodd at JEG kunne bli så interessert i fotball. 

Aldri hadde jeg trodd at jeg kunne juble og heie fordi noen springer rundt etter en ball.

Eller syns det er helt greit å stå i timevis på en gressbane og fryse, bare for å se laget til Helten min kanskje tape 18-3.

Og i går var vi på cup.

Månedens høydepunkt både for store og små.

Og som den rutinerten fotballmamman (kanskje jeg snart må kontakte Berit Rise for noen tips...) jeg er, pakker jeg bilen full av alt man måtte trenge de 3 1/2 timene det hele varer.

Kanskje ikke helt korrekt med prinsessematboks...

To håpefulle (og talentfulle)
på vei til den ene utekampen

Og visst fikk vi bruk for det jeg hadde pakket! Alt utenom støvler og regntøy, heldigvis. Men siden været plutselig hadde slått om fra høysommer til kategori "høst" igjen, fikk vi bruk for både langbukser og vinterjakker. Dvs. bare jeg hadde VINTERjakken med, og jeg tror jammen meg jeg var den eneste som ikke frøys de 40 minuttene.... 

Men denne gangen foregikk store deler av arrangementet innendørs. I nabokommunens nye store og flotte idrettshall.

Helt greit det også...

Det synes iallefall alle lillesøstrene som mer eller mindre frivillig blir dratt med rundt halve nord- Jæren for å se broren spille.

De er faktisk blitt en søt liten "gjeng" de også. Det er jo de samme småsøstrene som er med hver gang.

Og ekstra morsomt blir det når det av og til er med en storesøster som villig låner vekk håret sitt som tidsfordriv :-)

Etter 3 kamper og snart endt turnering er energien fremdeles oppe. Her trener Helten og kompisen på skudd mens de venter på det neste høydepunktet...

Og i morgen er vi klare for ny kamp!

HEIA!!