Klar- ferdig- gå!

I uka gikk startskuddet for det største enkeltprosjektet på huset vårt. 

Skifte kledning og vinduer :-)

Første følingen med det hele 

(bortsett fra vinduene som faktisk står i kjelleren)

kom med stillaset.

HMSen som alltid først...

Straks stillaset var oppe kom Handys storebror 

og hjalp til med å rive av all gammel kledning på hele veggen.

Nei, dette er ikke inne

Og endelig fikk jeg bekreftet at det var HELT riktig å vente med 

stemorsblomster og påskeliljer i inngangspartiet.

I siste liten fikk vi ombestemt oss

og blender likevel vinduet på gjestetoalettet.

Midlertidig god ventilasjon...

Dette blir en bra vår!

:-)

Time to blog again

For nå er vi nemlig ferdig med vår siste prosjekt-

gang/ inngangsparti/ hall.

Det har som dere sikkert forstår 

vært et noe langvarig  prosjekt.

Det var en smule tungt å komme igang igjen

 etter vi ble helt ferdige med den kjipe gravingen utenfor.

Det tok også litt ekstra tid å komme igang

fordi Handymannen først fant ut at vi skulle fixe opp 

det som egentlig skal bli gjesterom, 

men som skal fungere som garderobe 

frem til, ja garderoben, blir ferdig....

Men etter langt og lenger enn langt måtte vi til slutt love Lillesøster

at det skulle bli ferdig til hennes 9- års-selskap i midten av mars.

Hun har nemlig syns at inngangspartiet underveis har vært så

stygt?

 rotete? 

grusomt?

at hun rett og slett har vegret seg for å ha besøk av venninder

i frykt for hva de skal si/ synes.

*

In the beginning

Var det en helt vanlig teppebelagt! gang som sto i stil med resten av huset.

Teppet fjernet vi allerede FØR vi flyttet inn.

Under der var det et ganske så stilig gulvbelegg,

som desverre var hullet og sparklet og illeluktende.

Dette kunne vi derimot ikke fjerne da det under der sikkert var tregulv.

Istedenfor har vi hatt det dekket med gamle tepper vi fant rundtomkring ellers i huset.

Skikkelig ikke fint.

I over et år brukte vi denne gangen 

(som faktisk er ganske stor)

som inngangsparti og garderobe 

med jakker og sko til fem personer hengende/ slengende.

Iløpet av det ettogethalvt året, dvs. to vintrer, vi har bodd der nå,

har vi erfart at denne gangen,

 som også inneholder trappegangen opp til 2. etg, er 

ISKALD

om høst/ vintner/ vår.

Så høst ble vårt høyeste ønske en ny vedovn i gangen.

Den kom, men ikke før vi hadde frosset humøret av oss i tre uker.

Drit i om gangen ikke er ferdig, her skal det fyres!!

Og snakk om magi!

Varmen bredte seg overalt i huset og tinte det opp igjen.

Føltes det som. 

Den varmer selvfølgelig ikke så godt inn i stuen,

så de første dagene ble jeg og mr. Handy stående mer i gangen enn

sittende i sofan....

Nå ble det også litt koseligere å gå ut der for å jobbe ferdig.

Planen var tømmer på veggen i trappen,

men der hadde det utrolig nok vært et vindu,

så da ble det hvit panel overalt likevel.

Ser tilsynelatende ferdig ut,
for Lillesøster iallefall.
Men for mor i heimen er det "et par detaljer" som gjenstår....
Alle vegger skal ha et siste strøk med hvitmaling.
Alle dører skal vaskes, pusses og males 3 strøk (jmf. 2. etg...).
Og til slutt skal det hel-limte teppet av trappen og trappen pusses ned.

Innimellom.
Når været er for dårlig til å jobbe i hagen :-)

Har mål om å bli ferdig med den en gang før jul.

Støypefeber

En ganske akutt og raskt forbigående diagnose

Handymannen min fikk

når denne tullegrunnmuren vår endelig skulle bli skikkelig mur.

Gravemannen tok seg noen dagers pause 

mens vi rigget forskaling og for å støype ny mur utenpå steinene.

Mye sto på spill,

og mye kunne gå galt.

Veldig mye 

ifølge Handymannen.

Det skulle iallfall ikke stå på forskalingen...

Nervene lå tykt utenpå ham i flere dager 

mens han rigget og spikret og planla og vurderte risiko og 

kommanderte meg rundt med spade i alle kriker og grøfter.

Det hele toppet seg selvsagt når dagen for 

STØYPINGEN

endelig var kommet. 

Med skrekkblandet fryd så vi støypebilen ankomme.

Et teknisk vidunder

og monster av en bil.

Fantastiske greier!

Med den lange snabelen bare spruter de betongen rett oppi der vi vil ha den.

Ned imellom der, ja. 

Og det var nå diagnosen ble stillt.

Handymannen hørte knaking og alle slags mulige katastrofelyder over alt,

mens betongbilmannen bare lo og ristet på hodet og konstanterte øyeblikkelig

STØYPEFEBER

Når man tror at alt som kan gå galt

kommer til å gjøre det.

Men det gjorde (overraskende nok) ikke det.

Både den overdimensjonerte forskalingen

og den gamle "grunnmuren" på innsiden holdt stand,

og dagen etter åpenbarte en ny og fin grunnmur seg.

Så da var det bare å gå igang med å legge isolasjon og grunnmurspapp utenpå.

Samtidig ble jeg satt til å bære det brukte og lånte forskalingsutstyret tilbake i bilen,

etter at jeg hadde skrapt og vasket det!!

Fyttikatta 

for en drittjobb!

VASKE! gamle forskalingslemmer

i 13 grader, kuling og pøsregn.

Tror neppe jeg har vært borti mer meningsløst arbeid.

Men må man, så må man.

Iallefall når man har vært så heldig å få låne utstyret av gode kjenninger.

Takk- takk :-)

Tingenes tilstand

Nei,

tingenes tilstand er vistnok ikke så bra for tiden.

I dag morges ble jeg møtt av en nedtrykt Handymann 

og en skuffet Gravemann.

I går 

(mens jeg var på jobb og slappet av)

hadde de gravd og meislet til langt utpå ettermiddagen

Og da åpenbaret begges største frykt seg,

FJELL

Mye, knallhardt grunnfjell 

heeeelt inntil denne løgnasgrunnmuren som da er rundt halve huset.

Massen over rørene,
rundt hele hjørnet - FJELL!

Og etter å ha meislet i to hele dager,

har gravemannen gitt opp å komme ned til bunn av muren,

og iverksatt plan B.

Den virker smart nok den, 

så drenering blir det,

men alltid litt kjipt når det ikke blir som det helst burde vært.

En annen grunn til at Handymannen depper litt,

er denne wannabe-grunnmuren vår.

Den har gitt oss "sykt mye mer arbeid" (og utgifter),

og jeg er blitt forespeilt mye, kjedelig og hard jobbing.

For før gravingen kan fortsette,

må vi tette igjen mellomrommene mellom steinene med mer stein

før vi på et eller annet vis

(de er visst ikke helt enige om hvordan det enklest lar seg gjøre)

legger sement innimellom steinene slik at muren blir mur.

Det høres ut som de har en plan,

og jeg sier ikke neitakk til større biceps,

så dette blir nok bra :-)

Og sånn ser foresten det sjarmerende inngangspartiet vår ut nå

FØR

NÅ

Litt skrekk og gru,

men jeg er jo naiv optimist - 

lukker øynene

og gleder meg til våren :)

Graving

I går kom graveren.

Til avtalt tid, faktisk.

Handymannen min som tross alt har pittelitt erfaring innen sånt grovarbeid

har prøvd å forberede meg litt på det som kommer.

Som at "det kan være det treet ryker, fordi maskinen er så stor",

og "det blir et sodoma mens han holder på, altså".

Jadda, jadda!

Alltid skal han overdrive sånn....

Men han gjorde ikke det, kan du si!

Monstermaskinen

Han begynte med å rive trappen

Og før jeg rakk frem hadde de sett sitt snitt til å fjerne hele Kristorntreet "mitt",

selv om jeg hadde sagt at den skulle iallefall stå.

Og så ballet det på seg.

"...må grave dypt..."

"Muren vil henge i løse luften"

"...blir ikke bra..."

"...best å gjøre det slik..."

"...blir samme uttrykket når vi er ferdig...."

"...bla-bla-bla..."

Slik endte det opp med at (nesten) hele "utsikten" min fra trappen også forsvant.

Men de har lovet å bygge opp igjen en mye finere mur etterpå :-)

Ellers hadde jeg tenkt å spør fint om han kunne "rote litt rundt" i resten av hagen også

(i den delen som nå består av 10 cm "hekk")

slik at det ble lettere å lage plen senere.

Jeg trengte ikke spør om det, akuratt...

2 timer senere....

Meeeen.

Tross lett angst i starten,

har jeg veldig tro på at dette blir kjempefint når han er ferdig.

*

Når man holder på slik med gamle hus

snakker alle om at det alltid kommer noen overralskelser.

Så langt har vi ikke støtt på noen store "slemme" overaskelser.

Men den første kom i går når vi avdekket grunnmuren.

Rett under bakkeplan var det nemlig slutt på muren.

Her har de under byggingen jukset litt, 

og bare lødd opp den nederste delen av huset med flate, skarpe steiner.

Ikke akuratt optimalt å legge papp og isolasjon inntil.

Så nå må Handymannen til med vinkelsliper 

og sage av alle de spisse steinene slik at veggen blir noenlunde bein og flat.

Ellers fant vi også ut at det trolig er leirgrunn under hele tomten.

Greit for meg å vite når jeg skal planlegge plenen,

og noe kreative unger vet å utnytte mens den er tilgjengelig :-)

Kunstverk til tørk

Imens sprang jeg rundt med spade og reddet de få blomstene som var verdt å redde.

Kanskje de overlever

Så nå står monsteret her i andre enden av hagen og venter på hjernen sin,

og jeg sitter klar til å instruere mennene.

Heldigvis er vi stort sett enige, da :-)

Borte- borte

Nå rives og ryddes det som bare det

før graveren kommer

(og roter enda mer....)

Vi har fyllt opp den tredje containeren med avfall,

og hadde sikkert klart å fylle opp en til,

men nå blir det andre kreative løsninger.

For nå er "havnegrillen" så godt som bortevekk,

og sannelig er ikke inngangspartiet også i tusen biter.

Jeg synes det var pittelitt vemodig å rive dette,

siden det var denne delen av huset og tomten jeg forelsket meg i første gang vi var her og kikket.

Denne lune, grønne plassen som man ikke kunne ane fantes før man kommer bak og ser.

Men vi må rive trappen for å komme inntil grunnmuren

som vi MÅ drenere og isolere!

Oj!
Et nytt byslag under det gamle :-)

Borte- borte

Trøsten er jo at graveren også skal mure opp ny og større trapp,

og vi skal bygge nytt byslag oppå 

som blir så stort at vi kan ha plass til et par stoler og et kaffibord,

og kanskje noen tomatplanter og krydderurter i vinduet :-)

Og utsikten fra trappen skal vi ikke røre!