Det kjæm sæ

Det kommer seg.

I hagen :-)

Og det uten min hjelp.

Handymannen har hatt friuke 

og mye arbeidslyst,

og slikt blir det resutater av!

Han har fortsatt der han slapp i inngangspartiet

Og ja - vi skal fixe ferdig grunnmuren...

Han har med egne muskler bært hver eneste stein 

først inn i bilen,

og så utav igjen og opp på plass.

Og selv om jeg har puddingarmer

har jeg også bidratt.

Med mye peking og "veiledning".... :-)

Og Storesøster har denne uken fått hagedilla,

og har ordnet seg "sitt eget" bed,

som tilfeldigvis/ heldigvis er plassert i inngangspartiet.

Hun har flere ettermiddager denne uken luket og sådd 

både frø og høstløker.

Jada, vet det ikke er høst,

men de ble tilfeldigvis liggende i kjelleren hele høsten,

og har spirrt villig fordeom.

Så da får de en ny sjangs om våren.

Så det kjæme seg :-)

Mannen ble ferdig.

Det er plenklart på andre siden av huset,

så prikken over det hele

ble gressfrø.

Rundtomkring og innimellom.

Så nå ønsker vi oss 

my'tj lys og my'tj varme.

Og litt regn avogtil :-)

Hagestart

I høst hadde jeg store visjoner om alt hagearbeidet jeg skulle gjøre nå i vinter.

Rydde vekk gamle ugresskratt og sånt.

Vel,

det er vel en grunn til at de aller fleste lar hagen være i fred om vinteren....

For det har ikke vært så veldig fristende å gå ut og grave

i vinterværet.

Som stort sett har vært +2 og bortoverregn.

Og hvis det for en gangs skyld har vært bra vær,

 har det vært umulig å gjøre noe pga frost.

Men nå har vi altså ingen slik unnskyldning lenger,

og da bærer det ut i hagen.

På de fine dagene iallefall

(for det er jo fremdeles +2 og bortoverregn....)

Handymannen innviet hagesessongen med å begynne på stien opp til inngangspartiet vårt.

Fra toppen av dette feltet med stein,

skal det gå en smalere sti med stein 

opp og rundt hjørnet til trappen vår.

Etterpå

(helst i går)

skal vi så gress overalt,

også innimellom hellene.

Av forskjellige praktiske og dreneringtekniske årsaker

er det litt dårlig jordsmonn inne ved husveggen,

så det blir nok aldri noe bed der, 

men noen form for potter eller kasser kommer det etter hvert.

Eller gress iallefall.

Det vokser visst overalt...

Det var vel ikke heeeelt her jeg synes det "brant" mest i hagen,

men en plass må man jo bare begynne. 

Helst skulle man begynt overalt samtidig,

men vi får ha det samme mottoet ute som inne:

"Vi har god tid"

(og - Det blir bra til slutt)

Oppdatering(er) fra oktober

Hage

Joda,

hagen er ferdig altså. 

Hadde nesten mistet troen på at graveren skulle bli ferdig, 

men endelig kom dagen da vi kunne ta han i hånden og si

"takk for denne gang"

(eller noe sånt...)

Eller,

graveren var ferdig, men selve hagen er vel strengt tatt ikke ferdig.

Flat i det minste.

Og ryddig.

Litt sand og litt jord.

Fordi der det er sand skal vi ha biloppstillingsplass

og utegrilleplass.

Først var jeg litt forskrekket over all sanden i hagen,

men alle mennene beroliget meg med at det kommer til å vokse gress overalt.

Og jeg har jo sett iløpet av vinteren at 

hagen hadde vært et sørpehål hvis ikke det hadde vært for sanden.

Fra hagen på baksiden av huset.

"Rommet" til venstre er liksom under det som skal bli hagestue ved inngansdøren.

Inngangsdøren kan så vidt skimtes øverst til venstre.

Under blir det plass til sykler og søppelspann

(og mye annet rot....)

Og inngangspartiet fra front/ kaien.

Foreløbig mye sand her også, 

men på sikt skal det komme en steinlagt gangvei opp til hovedinngangen vår.

Og sist, men ikke minst

trappen vår!

Ikke helt ferdig på toppen der,

og all den svarte pappen skal jo ikke være der,

men selve trappen er jeg 

SUPER

fornøyd med :-)

Måtte diskutere litt med gravemannen

som mente at steinene måtte skjæres i enden for å få det beint.

For sånn gjorde de det i by'n.

Først når jeg forklarte at trappen skulle se ut som den var 300 år gammel,

skjønte han hvordan jeg ville ha det.

Den lille trappen opp til nivået bak huset ble litt motvillig nedstemt av Handymannen og gravemannen.

FØR
Ikke rør!

Dette området var nesten det mest koselige og stemningsfulle stedet i hele hagen,

og jeg var før de begynte klar på at dette ikke skulle røres av gravemaskin.

Sånn ble det jo ikke....

ETTER

Men trappen ble ganske bra den.

En sommer eller to nå,

så har vi nok "det samme uttrykket" 

som Handymannen min lovte meg

tilbake igjen :-)

Jada, jada.

Det går fremover.

Saaaaakte men sikkert.

Sakte fordi Handymannen liksom skal være med og hjelpe

(og passe på)

gravemannen.

Men når H må på den ordentlige jobben av og til,

går det selvsagt tregt.

Men fremover, som sagt.

Nå er det i det minste blitt litt mer skikk på hagen.

Stripen med sand langs gjerdet

er fordi der skal det komme grill- og soleplass etter hvert.

Det orange røret skal (forhåpentligvis) kuttes av i bakkeplan.

Selve gravingen er ferdig.

Nå skal graveren bare mure trappen,

siden han først er her med stor maskin.

Første trappetrinn

Jeg visste jo at de skulle jobbe fra denne siden nå,

siden maskinen ikke kommer til fra den allerede oppgravde delen av hagen.

(for der har vi bygd opp grunnmur til hagestuen/ inngangspartiet)

Men jeg fikk (nok et) lite hakeslepp når jeg såg de hadde lempet 

alle trappesteinen rett i det som var igjen av noe som lignet plen.

Uæææ!!!

Bjørnebærene klarte seg iallefall :-)

Litt hakaslepp som sagt,

men dette er ingen krise.

Litt vinterdvale nå,

så kommer alt nesten like fint opp igjen.

*

Ellers har vi takket være en svært masete storesøster åpnet opp stuen.

Den fungerte jo i starten som delvis stue og delvis soverom,

etter hvert roterom.

Så nå har vi gått fra denne stuen

og her står jeg heeelt opp i hjørnet.

og dette roterommet

....til denne stuen

IKEA reolen skal vekk med en gang trappen er på plass

og vi kan bære den ut.

Snart.

Og jada,

taklampen ser ut som en ufo på bildet.

Men i virkeligheten er den en skjønnhet.

Venter på forsinkelser

Går det an??

Jeg føler iallefall at det er det vi gjør for tiden.

Veeeeenter.....

Gravearbeidet er nemlig kraftig forsinket.

Litt fordi ting tar litt lenger tid enn vi tror,

litt fordi det ikke blir gravd noen ting når Handymannen ikke er hjemme.

Gravemannen graver nemlig ikke for hånd selv.

Og litt fordi det nå er en liten "pause" pga sykdom i graverens familie.

Borte på litt ubestemt tid.

Inntil videre.

Litt kjedelig når hagen bare der står som ei røys

uten at noe skjer.

Og kjedelig å ikke kunne bruke hovedinngangen fordi trappen mangler.

Bortsett fra å fjerne litt mer masse og gjøre plenen flat,

er det bare å mure trapp som står igjen.

Imens "potle me på" med andre ting.

Maling.

Rydde plass til vinduene som kommer neste uke (kanskje).

Drikke kaffe.

Ikke minst :-)

Rote litt rundt i hagen

....liksom!

Totalt (midlertidig) katastrofeområde

er vel mer dekkende.

Grunnen til dette kaoset er igjen

bare rør.

Kloakk og strøm og allslags sorter vann.

Nå er det så mange kabler og greier nedi der,

at jeg har gitt opp og holde styr på det.

Jeg bare nikker og smiler mens jeg stille og stadig gjentar mitt nye mantra

"det blir bra til slutt".

Og i dag dukket det opp en annen liten hindring på veien.

Graveren måtte nemlig gå hjem før planlagt i dag pga 

FLO.

Jepp, som i flo og fjære!

De gravde grøft ut til naustet,

men måtte gi opp fordi det var flo

og dermed kom vannet opp nedenifra i grøfta og dekket alle rørene 

sånn at han ikke så hvor han gravde.

Ja!
Så sånn går no dagan.




Og det blir bra til slutt.

Kjøkkenhage forts.

Jeg glemte visst å ta bilde av HELE kjøkkenhagen min sist.

For vi har jo jordbær også!

Min mor kom med 19 fine jordbærplanter tidlig i sommer,

men da var jo hele hagen litt sånn på vent,

og da ble jordbærene også satt på vent.

Og til tross for at de har levd en sommer som flytt-jordbær,

kom det faktisk mange gode bær.

Men i går fikk de endelig et hjem.

Før graveren stakk

var han så grei at han slengte et lass med jord opp på platået hvor jordbærene skulle bo.

Og da var det jo bare for meg å mekke en jordbæråker.

For det er jo så lett.

Egentlig er det vel ganske lett, 

men så begynte Handymannen å blande seg inn,

og det hele ble ganske så vitenskapelig en stund der.

Men etter å ha konsultert med O Store Google,

fant jeg ut at jeg hadde visst gjort det ganske riktig likevel.

Litt mer jord i enden her,
så blir det enda bedre.

Nå får jeg opp og se at ikke sneglene har funnet disse før solen rødmer dem.

*

Disse er jo ikke en del av kjøkkenhagen, akuratt,

men så fine at jeg må vise dem frem likevel.

 Og etter å ha konsultert min O Store hagemor,

og Google

fant vi ut at den heter

Montbresia.

Årets kjøkkenhage

Som dere sikkert har skjønt,

må årets kjøkkenhage være nesten ikke- eksisterende.

Men takket være en veldig ivrig og pedagogisk mormor

og lærevillige og hageglade barn,

ble det "kjøkkenhage" i år også.

Nokså improvisert,

men litt mat har den gitt oss :-)

Får vise frem det fineste vi har først, da.

Eller strengt tatt var det Handymannen 

(som jo også er familiens gourmetkokk)

som fikk denne krydderurten av sin svigermor.

Var det timian??
Lukter deilig iallefall

Tomater er en selvfølge,

drivhus eller ei!

Vinduet i den delen av stua vi ikke bruker egnet seg veldig bra som drivhus.

Så bra at noen av ungene ikke alltid klarte (eller husket)

å holde tritt med vanningen,

men tomater ble det!

Ifølge Lillesøster smakte de nydelig.

For første gang har jeg poteter i "hagen".

Blå Kongo.

I blomsterpotter.

Jeg hadde to potter,

men i den ene potten visnet bladene.

Og når jeg skulle tømme ut innholdet,

fant jeg jammen meg noen små, knallgode poteter.

Og de var knallgode,

for nå har vi spist dem.

Og selv om hagen er liten,

er den iallefall eksotisk.

For i tillegg til BLÅ poteter,

har jeg jordskokker.

I en vaskebøtte.

Og ellers er alt helt normalt.

Ha en fin og grøderik helg :-)

Tingenes tilstand

Nei,

tingenes tilstand er vistnok ikke så bra for tiden.

I dag morges ble jeg møtt av en nedtrykt Handymann 

og en skuffet Gravemann.

I går 

(mens jeg var på jobb og slappet av)

hadde de gravd og meislet til langt utpå ettermiddagen

Og da åpenbaret begges største frykt seg,

FJELL

Mye, knallhardt grunnfjell 

heeeelt inntil denne løgnasgrunnmuren som da er rundt halve huset.

Massen over rørene,
rundt hele hjørnet - FJELL!

Og etter å ha meislet i to hele dager,

har gravemannen gitt opp å komme ned til bunn av muren,

og iverksatt plan B.

Den virker smart nok den, 

så drenering blir det,

men alltid litt kjipt når det ikke blir som det helst burde vært.

En annen grunn til at Handymannen depper litt,

er denne wannabe-grunnmuren vår.

Den har gitt oss "sykt mye mer arbeid" (og utgifter),

og jeg er blitt forespeilt mye, kjedelig og hard jobbing.

For før gravingen kan fortsette,

må vi tette igjen mellomrommene mellom steinene med mer stein

før vi på et eller annet vis

(de er visst ikke helt enige om hvordan det enklest lar seg gjøre)

legger sement innimellom steinene slik at muren blir mur.

Det høres ut som de har en plan,

og jeg sier ikke neitakk til større biceps,

så dette blir nok bra :-)

Og sånn ser foresten det sjarmerende inngangspartiet vår ut nå

FØR

NÅ

Litt skrekk og gru,

men jeg er jo naiv optimist - 

lukker øynene

og gleder meg til våren :)

Graving

I går kom graveren.

Til avtalt tid, faktisk.

Handymannen min som tross alt har pittelitt erfaring innen sånt grovarbeid

har prøvd å forberede meg litt på det som kommer.

Som at "det kan være det treet ryker, fordi maskinen er så stor",

og "det blir et sodoma mens han holder på, altså".

Jadda, jadda!

Alltid skal han overdrive sånn....

Men han gjorde ikke det, kan du si!

Monstermaskinen

Han begynte med å rive trappen

Og før jeg rakk frem hadde de sett sitt snitt til å fjerne hele Kristorntreet "mitt",

selv om jeg hadde sagt at den skulle iallefall stå.

Og så ballet det på seg.

"...må grave dypt..."

"Muren vil henge i løse luften"

"...blir ikke bra..."

"...best å gjøre det slik..."

"...blir samme uttrykket når vi er ferdig...."

"...bla-bla-bla..."

Slik endte det opp med at (nesten) hele "utsikten" min fra trappen også forsvant.

Men de har lovet å bygge opp igjen en mye finere mur etterpå :-)

Ellers hadde jeg tenkt å spør fint om han kunne "rote litt rundt" i resten av hagen også

(i den delen som nå består av 10 cm "hekk")

slik at det ble lettere å lage plen senere.

Jeg trengte ikke spør om det, akuratt...

2 timer senere....

Meeeen.

Tross lett angst i starten,

har jeg veldig tro på at dette blir kjempefint når han er ferdig.

*

Når man holder på slik med gamle hus

snakker alle om at det alltid kommer noen overralskelser.

Så langt har vi ikke støtt på noen store "slemme" overaskelser.

Men den første kom i går når vi avdekket grunnmuren.

Rett under bakkeplan var det nemlig slutt på muren.

Her har de under byggingen jukset litt, 

og bare lødd opp den nederste delen av huset med flate, skarpe steiner.

Ikke akuratt optimalt å legge papp og isolasjon inntil.

Så nå må Handymannen til med vinkelsliper 

og sage av alle de spisse steinene slik at veggen blir noenlunde bein og flat.

Ellers fant vi også ut at det trolig er leirgrunn under hele tomten.

Greit for meg å vite når jeg skal planlegge plenen,

og noe kreative unger vet å utnytte mens den er tilgjengelig :-)

Kunstverk til tørk

Imens sprang jeg rundt med spade og reddet de få blomstene som var verdt å redde.

Kanskje de overlever

Så nå står monsteret her i andre enden av hagen og venter på hjernen sin,

og jeg sitter klar til å instruere mennene.

Heldigvis er vi stort sett enige, da :-)

Hurtig- haging

Det må vær lov av og til.

Særlig når man har en hage med skog.

Jeg har lenge trodd at det bare var litt overgrodd smått buskas,

men når jeg skulle fjerne det i går,

var det rett og slett småskog!

Og det måtte fjernes før graveren kommer 

slik at han kan se at han ikke graver opp f.eks hovedledningen for strøminntaket vårt.

Eller andre verdier som måtte befinne seg under "skogen"

Her har jeg begynt å få hull på krattet

Vi er nå i den ignorerte delen av hagen.

Det som skal bli Hagen

med uteplass

og grill

og pergola 

og klatreplanter i fjellveggen.

Og jeg begynte så friskt på slow- varinaten

med hagesaks og handamakt,

men når Handymannen kom hjem med bensindrevet kantklipper og ny hekksaks

ble det fart i sakene!

Egentlig består "skogen" av småbusker overgrodd av vivendel.

Den er jo myk og fin,

så jeg gikk løs på det med kantklipperen

(som Handymannen hadde kjøpt til MEG :-)

Den var kjekk den,

men for noe griseri!

Det sprutet grønt 

og sikkert edderkopper

overalt.

På klærne, i håret, i trynet, inni nesa 

(men ikke i munnen, for den holdt jeg klokelig lukket).

Men når jeg iløpet av 15 min hadde klart å ødelegge den for 3. gang,

fikk jeg avansere til

HEKKSAKS!

Da skal jeg si det ble vei i vellinga!

10 cm hekk over hele hagen....

Snakk om kjekt leket..... eh, arbeidsredskap.

Mannen var litt nervøs i starten,

han så vel for seg avkappede legger og ledninger,

så når "busk" gikk over i kategorien "tre"

ventet jeg liksom litt på hekksaksens storebror motorsag,

men det hadde nok mannen ikke nerver til.

Så da ble det den manuelle varianten :-)

Virker den og.

Og mens jeg var i gang

tenkte jeg at denne hekksaksen sikkert var god å bruke på fjellhyllene jeg måtte gi tapt for her en annen helg.

Men der var det blitt midlertidig stigelager,

så da ble det ikke noe av.

Kanskje like lurt...