Det kjæm sæ

Det kommer seg.

I hagen :-)

Og det uten min hjelp.

Handymannen har hatt friuke 

og mye arbeidslyst,

og slikt blir det resutater av!

Han har fortsatt der han slapp i inngangspartiet

Og ja - vi skal fixe ferdig grunnmuren...

Han har med egne muskler bært hver eneste stein 

først inn i bilen,

og så utav igjen og opp på plass.

Og selv om jeg har puddingarmer

har jeg også bidratt.

Med mye peking og "veiledning".... :-)

Og Storesøster har denne uken fått hagedilla,

og har ordnet seg "sitt eget" bed,

som tilfeldigvis/ heldigvis er plassert i inngangspartiet.

Hun har flere ettermiddager denne uken luket og sådd 

både frø og høstløker.

Jada, vet det ikke er høst,

men de ble tilfeldigvis liggende i kjelleren hele høsten,

og har spirrt villig fordeom.

Så da får de en ny sjangs om våren.

Så det kjæme seg :-)

Mannen ble ferdig.

Det er plenklart på andre siden av huset,

så prikken over det hele

ble gressfrø.

Rundtomkring og innimellom.

Så nå ønsker vi oss 

my'tj lys og my'tj varme.

Og litt regn avogtil :-)

Oppdatering(er) fra oktober

Hage

Joda,

hagen er ferdig altså. 

Hadde nesten mistet troen på at graveren skulle bli ferdig, 

men endelig kom dagen da vi kunne ta han i hånden og si

"takk for denne gang"

(eller noe sånt...)

Eller,

graveren var ferdig, men selve hagen er vel strengt tatt ikke ferdig.

Flat i det minste.

Og ryddig.

Litt sand og litt jord.

Fordi der det er sand skal vi ha biloppstillingsplass

og utegrilleplass.

Først var jeg litt forskrekket over all sanden i hagen,

men alle mennene beroliget meg med at det kommer til å vokse gress overalt.

Og jeg har jo sett iløpet av vinteren at 

hagen hadde vært et sørpehål hvis ikke det hadde vært for sanden.

Fra hagen på baksiden av huset.

"Rommet" til venstre er liksom under det som skal bli hagestue ved inngansdøren.

Inngangsdøren kan så vidt skimtes øverst til venstre.

Under blir det plass til sykler og søppelspann

(og mye annet rot....)

Og inngangspartiet fra front/ kaien.

Foreløbig mye sand her også, 

men på sikt skal det komme en steinlagt gangvei opp til hovedinngangen vår.

Og sist, men ikke minst

trappen vår!

Ikke helt ferdig på toppen der,

og all den svarte pappen skal jo ikke være der,

men selve trappen er jeg 

SUPER

fornøyd med :-)

Måtte diskutere litt med gravemannen

som mente at steinene måtte skjæres i enden for å få det beint.

For sånn gjorde de det i by'n.

Først når jeg forklarte at trappen skulle se ut som den var 300 år gammel,

skjønte han hvordan jeg ville ha det.

Den lille trappen opp til nivået bak huset ble litt motvillig nedstemt av Handymannen og gravemannen.

FØR
Ikke rør!

Dette området var nesten det mest koselige og stemningsfulle stedet i hele hagen,

og jeg var før de begynte klar på at dette ikke skulle røres av gravemaskin.

Sånn ble det jo ikke....

ETTER

Men trappen ble ganske bra den.

En sommer eller to nå,

så har vi nok "det samme uttrykket" 

som Handymannen min lovte meg

tilbake igjen :-)

Kjøkkenhage forts.

Jeg glemte visst å ta bilde av HELE kjøkkenhagen min sist.

For vi har jo jordbær også!

Min mor kom med 19 fine jordbærplanter tidlig i sommer,

men da var jo hele hagen litt sånn på vent,

og da ble jordbærene også satt på vent.

Og til tross for at de har levd en sommer som flytt-jordbær,

kom det faktisk mange gode bær.

Men i går fikk de endelig et hjem.

Før graveren stakk

var han så grei at han slengte et lass med jord opp på platået hvor jordbærene skulle bo.

Og da var det jo bare for meg å mekke en jordbæråker.

For det er jo så lett.

Egentlig er det vel ganske lett, 

men så begynte Handymannen å blande seg inn,

og det hele ble ganske så vitenskapelig en stund der.

Men etter å ha konsultert med O Store Google,

fant jeg ut at jeg hadde visst gjort det ganske riktig likevel.

Litt mer jord i enden her,
så blir det enda bedre.

Nå får jeg opp og se at ikke sneglene har funnet disse før solen rødmer dem.

*

Disse er jo ikke en del av kjøkkenhagen, akuratt,

men så fine at jeg må vise dem frem likevel.

 Og etter å ha konsultert min O Store hagemor,

og Google

fant vi ut at den heter

Montbresia.

Årets kjøkkenhage

Som dere sikkert har skjønt,

må årets kjøkkenhage være nesten ikke- eksisterende.

Men takket være en veldig ivrig og pedagogisk mormor

og lærevillige og hageglade barn,

ble det "kjøkkenhage" i år også.

Nokså improvisert,

men litt mat har den gitt oss :-)

Får vise frem det fineste vi har først, da.

Eller strengt tatt var det Handymannen 

(som jo også er familiens gourmetkokk)

som fikk denne krydderurten av sin svigermor.

Var det timian??
Lukter deilig iallefall

Tomater er en selvfølge,

drivhus eller ei!

Vinduet i den delen av stua vi ikke bruker egnet seg veldig bra som drivhus.

Så bra at noen av ungene ikke alltid klarte (eller husket)

å holde tritt med vanningen,

men tomater ble det!

Ifølge Lillesøster smakte de nydelig.

For første gang har jeg poteter i "hagen".

Blå Kongo.

I blomsterpotter.

Jeg hadde to potter,

men i den ene potten visnet bladene.

Og når jeg skulle tømme ut innholdet,

fant jeg jammen meg noen små, knallgode poteter.

Og de var knallgode,

for nå har vi spist dem.

Og selv om hagen er liten,

er den iallefall eksotisk.

For i tillegg til BLÅ poteter,

har jeg jordskokker.

I en vaskebøtte.

Og ellers er alt helt normalt.

Ha en fin og grøderik helg :-)

Hurtig- haging

Det må vær lov av og til.

Særlig når man har en hage med skog.

Jeg har lenge trodd at det bare var litt overgrodd smått buskas,

men når jeg skulle fjerne det i går,

var det rett og slett småskog!

Og det måtte fjernes før graveren kommer 

slik at han kan se at han ikke graver opp f.eks hovedledningen for strøminntaket vårt.

Eller andre verdier som måtte befinne seg under "skogen"

Her har jeg begynt å få hull på krattet

Vi er nå i den ignorerte delen av hagen.

Det som skal bli Hagen

med uteplass

og grill

og pergola 

og klatreplanter i fjellveggen.

Og jeg begynte så friskt på slow- varinaten

med hagesaks og handamakt,

men når Handymannen kom hjem med bensindrevet kantklipper og ny hekksaks

ble det fart i sakene!

Egentlig består "skogen" av småbusker overgrodd av vivendel.

Den er jo myk og fin,

så jeg gikk løs på det med kantklipperen

(som Handymannen hadde kjøpt til MEG :-)

Den var kjekk den,

men for noe griseri!

Det sprutet grønt 

og sikkert edderkopper

overalt.

På klærne, i håret, i trynet, inni nesa 

(men ikke i munnen, for den holdt jeg klokelig lukket).

Men når jeg iløpet av 15 min hadde klart å ødelegge den for 3. gang,

fikk jeg avansere til

HEKKSAKS!

Da skal jeg si det ble vei i vellinga!

10 cm hekk over hele hagen....

Snakk om kjekt leket..... eh, arbeidsredskap.

Mannen var litt nervøs i starten,

han så vel for seg avkappede legger og ledninger,

så når "busk" gikk over i kategorien "tre"

ventet jeg liksom litt på hekksaksens storebror motorsag,

men det hadde nok mannen ikke nerver til.

Så da ble det den manuelle varianten :-)

Virker den og.

Og mens jeg var i gang

tenkte jeg at denne hekksaksen sikkert var god å bruke på fjellhyllene jeg måtte gi tapt for her en annen helg.

Men der var det blitt midlertidig stigelager,

så da ble det ikke noe av.

Kanskje like lurt...

Slow gardening

Vi har jo fenomen som 

slowfood,

sakte TV,

slow traveling,

slow motion 

og mindful eating.

Blandt annet.

Så i dag vil jeg introdusere 

SLOW GARDENING!

Det er når man jobber i hagen hele dagen

og bare du selv kan se at det er gjort noe....

Og tro det eller ei - 

det er ganske kjekt.

Nå når jeg og hagen er i ferd med å bli venner,

oppdager jeg stadig nye ting.

Som denne flaggstangfoten...

Godt gjemt inni masse eføy.

Men det kommer nok sansynligvis intet flagg i den.

For over den vokser nemlig et tre og to (med enda mer eføy...).

Og når jeg har rensket opp i en del,

er det bare å gyve løs på neste hjørne.

Bare til å begynne i en ende her...

Jeg fant også noe som lignet på hage innimellom alt krattet.

Dra opp eller la stå??

(Slapp av mamma - de står ennå :-)

Dette bringebærkrattet skal bort,

for her skal det komme drivhus.

Men vi må jo spise opp disse først,

....så da får de stå en dag eller to til :-)

Men når jeg kom til den andre enden av hagen,

hvor det under alle småtrærne og høymolen

egentlig er flere små "fjell"hyller i berget,

måtte jeg gi opp.

For det første var ryggen min lei av denne langsomme hagen,

for det andre var det nesten umulig å ta seg fram,

og iallefall å stå og hale og dra i vrange planter.

Så da tenker jeg det blir den ekstremlangsomme varianten - 

vente til vinteren!

En hage gjenoppstår. Vol.1.

Hagen vår er som kjent en vakker perle

Men løfter man kamera litt,

ser man at den perlene er ganske godt gjemt...

Jeg har flere ganger prøvd å iallefall begynne å rydde litt,

men det har vært en ganske uoverkommelig oppgave for lille meg.

Men i sommer når vi hadde ferie, 

og hadde besøk av min bror og hans rastløse familie,

OG min flinke hagegurumamma

ble det jammen fart på sakene!

Da børstet Handymannen støv av motorsagen

og satte hele storfamilien i arbeid.

Så under kyndig veiledning av min mor

("Nei, den bør du ikke sage ned" og "Ja, det er ugress")

fikk vi rensket godt opp i den ene enden av hagen.

Etter denne razziaen tok mormor med seg vimseungene hjem til seg et par dager,

og da fikk vi ryddet unna alt det vi hadde hugget ned og røsket opp.

Ikke mindre enn NI slike tilhengerlass kjørte vi vekk.

I ti stive timer holdt vi på,

men jammen ble det fint etterpå :-)

Bilde tatt på nøyaktig samme sted
som buskasbildet ovenfor

Fra en annen vinkel

Nå gjør vi ikke så mye mer med denne delen av hagen foreløbig,

for om et par uker kommer gravemaskinen for å grave opp drensen rundt hele huset.

(For de som kan like lite om graving som meg,

så betyr det at de skal grave grøft rundt grunnmuren 

slik at regnvannet renner vekk fra huset

istedenfor inn i huset.

Etterpå blir det like fint igjen).

Kjedelig, men veeeldig nødvendig.

Men hagen har flere deler som gravemaskinen ikke skal røre.

Og der holder jeg på nå.

I dag har jeg ryddet plass så vi (ENDELIG) kan plante jordbær

Før

Etter :-)

Litt jord og "teppe" på det grønne der,

så kan jordbærplantene bare komme.

I bakkant på det siste bildet er det et nytt nivå.

Der planlegger vi drivhus.

Og i morgen planlegger jeg kanskje å renske litt opp der.

I mellomtiden leser jeg meg opp på plen.

Har nemlig planer om å få den grønneste plenen i bygda! 

Min ville vakre hage

Lørdag.

Siiilregn.

Nytraktet kaffe passe varm.

(Fremdeles) Alene ved kjøkkenbordet.

Ganske god morgen!

Og en fin anledning til å ta frem bildene jeg tok i hagen sist helg 

når været var omvendt.

Det er ganske spennende å gå på 

oppdagelseferd i egen hage.

En hage som har sett ut som et vissent villniss hele vinteren,

begynner nå å våkne til liv. 

Og visst er den et villniss,

men innimellom utgamle tuhja og 

pistrete, utgamle og for meg uderfinenerbare busker,

vokser det små skatter.

Lillys in the valley

Og der disse krokusene sto i "tusentall"

er det nå bare mye grønt "ugress"

som min mor påstår snart vil bli tett i tett med gule valmuer.

 

I nesten hele hagen er "skog"bunnen dekket av 

et teppe gravmyrt.

Som nå blomstrer!

Magisk!

Foran huset er det bare asfalt inntil husveggen,
så da må det krukker til.

Ikke så mye som skal til :-)

Så får vi se på det,
og snu ryggen til den andre delen av villnisset...
Enn så lenge

*

Like sikkert som gjøken og hestehoven og alt det andre som dukker opp om våren,
er maset om å bade den første soldagen termostaten kryper over 12 grader.

Og når vi faktisk bor i sjøkanten,
og ungene kan holde seg flytende selv,
må de vel få lov da.

Friskt!!

Tid for hage

Ikke egentlig,

men når målet med hagearbeidet er å fjerne store deler av den,

er vinteren en fin tid å gjøre hagearbeid på.

Så etter ei økt med skrape- pussearbeid,

ble det ut i hagen.

Og det er nok å ta tak i, 

for å si det sånn....

Hagen har stått så og si urørt de siste 4-5 årene,

og ser ut deretter.

Nå på vinteren blir den riktignok mer oversiktlig.

Dvs. man ser hvor mye ugress det egentlig er her.

Ugresset består for det meste av eføy.

Den har nesten spist seg inn i alle trær og busker.

Bare i løpet av sommeren har vi blitt eiere av hele tre nye eføy-trær....

Et av dem som egentlig bare en to meter høy treSTUBBE!

Grønt og fint, da.

NOT!

Blir nok redusert til ca 20 cm iløpet av vinteren.

Ellers er den øverste halvdelen av hagen også dekket av denne 

eviggrønne og ugjennomtrengelige stauden.

Morsomt (eller flaut?) å tenke på at jeg plantet flere slike i bedet til gamle-huset før siste visning.

Grubler litt på hvordan jeg skal få vekk alt dette.

Eller er det fint slik, kanskje??

Fint inntil videre, tror jeg vi sier ;-)

Så i dag har jeg brukt musklene på hardt, ærlig arbeid.

Pusset og økset og sagd og slåss med både eføy og berberris.

Deilig!

Tilslutt ble dagen avrundet med et besøk på legevakten

siden katten vi tilsynelatende fikk med på kjøpet 

ikke var så vennlig som den såg ut til.

Så nå er jeg immun mot både tetanus og polio og mere til de neste 10 årene.

So bring it on, Pus :)