Turnuslivets gleder

Det er gleden over å ha fri en helt vanlig onsdag.

Og kjenne når man slår øynene opp,

at dette faktisk blir en bra dag.

Nå er ikke alle fridager gode dager,

så derfor tillater jeg meg litt selvskryt noen av de dagene som blir knallgode.

Som i dag.

Når jeg før kl. 11 hadde bakt en ny, sunn sort frokostbrød

ungene kan ha i matboksen i morgen.

Det helt til venstre er bare et kokka måtte test- smake

OG bakte en raw sjokoladekake

jeg kan ha som kvess hvis jeg skulle få behov for det om kvelden.

.

Hm.... måtte visst teste denne også ;-)

Etter det fikk jeg skrapt innsiden av Lillesøsters dør

Og støvsugd etterpå...

Jeg var godt i gang når jeg ble avbrutt av mannen

(som forøvrig bygde trapp)

Han spurte snilt (les:forlangte) om jeg kunne smøre 

noen nystekte frokostbrød til lunchen hans.

Og om jeg i samme slengen kunne stikke til butikken og handle ei slegge.

Dagens hakaslepp....

Etter det var det fra 0-100 når jeg hadde ca 45 min på å servere ikke mindre enn 

6 unger middag...

Glemte å ta bilde av langbordet.
Dette er det som var igjen til Handymannen.
Ekstra kjekt var det når han skrøt uhemmet av den "nye" torskemiddagen :-)

før jeg kjørte 3 av dem på svømmetrening.

og samtidig fikk "stelle litt med" mora mi :-)

Puuuust :-)

Og nyt

kaprifoler i oktober.

Fikk litt tid til det også innimellom :-)

Jada, jada.

Det går fremover.

Saaaaakte men sikkert.

Sakte fordi Handymannen liksom skal være med og hjelpe

(og passe på)

gravemannen.

Men når H må på den ordentlige jobben av og til,

går det selvsagt tregt.

Men fremover, som sagt.

Nå er det i det minste blitt litt mer skikk på hagen.

Stripen med sand langs gjerdet

er fordi der skal det komme grill- og soleplass etter hvert.

Det orange røret skal (forhåpentligvis) kuttes av i bakkeplan.

Selve gravingen er ferdig.

Nå skal graveren bare mure trappen,

siden han først er her med stor maskin.

Første trappetrinn

Jeg visste jo at de skulle jobbe fra denne siden nå,

siden maskinen ikke kommer til fra den allerede oppgravde delen av hagen.

(for der har vi bygd opp grunnmur til hagestuen/ inngangspartiet)

Men jeg fikk (nok et) lite hakeslepp når jeg såg de hadde lempet 

alle trappesteinen rett i det som var igjen av noe som lignet plen.

Uæææ!!!

Bjørnebærene klarte seg iallefall :-)

Litt hakaslepp som sagt,

men dette er ingen krise.

Litt vinterdvale nå,

så kommer alt nesten like fint opp igjen.

*

Ellers har vi takket være en svært masete storesøster åpnet opp stuen.

Den fungerte jo i starten som delvis stue og delvis soverom,

etter hvert roterom.

Så nå har vi gått fra denne stuen

og her står jeg heeelt opp i hjørnet.

og dette roterommet

....til denne stuen

IKEA reolen skal vekk med en gang trappen er på plass

og vi kan bære den ut.

Snart.

Og jada,

taklampen ser ut som en ufo på bildet.

Men i virkeligheten er den en skjønnhet.

Venter på forsinkelser

Går det an??

Jeg føler iallefall at det er det vi gjør for tiden.

Veeeeenter.....

Gravearbeidet er nemlig kraftig forsinket.

Litt fordi ting tar litt lenger tid enn vi tror,

litt fordi det ikke blir gravd noen ting når Handymannen ikke er hjemme.

Gravemannen graver nemlig ikke for hånd selv.

Og litt fordi det nå er en liten "pause" pga sykdom i graverens familie.

Borte på litt ubestemt tid.

Inntil videre.

Litt kjedelig når hagen bare der står som ei røys

uten at noe skjer.

Og kjedelig å ikke kunne bruke hovedinngangen fordi trappen mangler.

Bortsett fra å fjerne litt mer masse og gjøre plenen flat,

er det bare å mure trapp som står igjen.

Imens "potle me på" med andre ting.

Maling.

Rydde plass til vinduene som kommer neste uke (kanskje).

Drikke kaffe.

Ikke minst :-)

Innedører

Holder på med dørene i 2. etg.

Nydelige, solide tredører som (trolig) er like gamle som huset.

Og når de er like gamle som huset

betyr det at de har fått være med på alle dets skifter og epoker.

Som jeg har skrevet om for lenge siden

hadde de fleste dørene fått plate over fasaden sin,

fordi det på et eller annet tidspunkt var "ut" med speildører.

Bare juks ;-)

Flaks for oss at de ikke ble byttet ut :-)

For nå kan jeg hente de frem igjen og ..

Under platene var det flere lag med maling,

litt sånn som tømmerveggene.

Nå har jeg ikke ambisjoner om å ta bort all denne malingen,

men heller male alle dørene hvite.

Men det er (som vanlig) ikke bare å male i vei.

Først må det skrapes.

Gammel maling og 

LIM.

De hadde helgardert seg med å både spikre OG lime fast disse fine platene utenpå dørene.

Limen syns ikke.
Og går heldigvis lett av

Så må de vaskes rene for gammelt fett og støv.

Så må de pusses (noenlunde) jevne

Baaahhh!
2-3 lag med linoljemaling.
Noe skikkelig dritt å pusse på.

før jeg igjen må vaske
av pussestøvet

Og det er i den rekkefølgen det skal gjøres
for det sa mannen i Jotuns servicetelefon.
Han ble helt sjokka når jeg fortalte at jeg vasket etter jeg hadde pusset ned
"Men da bare pusser du møkka ned i treverket da, jo!"


Så, endelig grunning.
Juhuu!

Etter det kan jeg sparkle alle spikerhullene.

Glemte å ta bilde.

Så maling.

Mer maling.

Og til slutt 3. strøket med maling.

Så er det bare for Handymannen å skru på håndtak og nøkkelhull :-)

Så.

Bare 5 dører igjen...

Tømmervegger, avsluttning

Tidligere i sommer,

idet gravingen akkurat hadde begynt 

og jeg ikke kunne bidra med så mye,

tok jeg meg selv i nakken 

og fikk endelig vasket alle tømmerveggene våre.

Dette for å hindre at de etterhvert blir "pissegule"

som gulvpussemannen så billedlig beskrev det....

Jeg vasket dem med hvit grønnsåpe

To ganger.

Først dynke veggen med våt fille

og så vaske av overflødig såpe med rent vann.

Wash on - wash off.

Veldig fornøyd med at det er minst 10 år til neste gang...

Høst

Høst, regn, kaldere

 og på høy tid å begynne å "potla" litt inne igjen.

Handymannen har blitt Laksefiskemannen for en uke,

og jeg har rett og slett tatt min 5. ferieuke nå.

Den bruker jeg til å male siste rest i gangen i 2. etg.

Slikt vi har gått og sett på hele sommeren

og irritert oss litt over at vi "aldri" får gjort.

Og som det er viktig å få gjort heeeelt ferdig 

før vi gyver løs på neste inneprosjekt.

Så nå har jeg tilbrakt to hele formiddager med å male.

Deilig å komme igang igjen,

selv om nesten ikke jeg ser er blitt gjort noe en gang....

Taket i gangen.
Ser du at kun halvparten er malt?
Ikke jeg heller...

På bildet nedenfor har veggene fått sitt 3. strøk.

Bortsett fra at den lille skråveggen oppe til høyre var grønn før,

er det INGEN forskjell.

Men når dørene blir pusset og vasket og malt

senere i uken,

blir det forandringer :-)

Men først, i dag skal jeg male listene med halvblank Bomull.

Skulle trodd dette var ultrakjedelig

i og med at man ikke ser resultater.

Men det er faktisk ikke det.

Det er ganske fint

å ha formiddagen heeeelt for seg selv,

 mP3 på full guffe, 

og ingen avtaler før etter kl. 16.

Slikt blir det arbeidslyst av!

Ha en fin dag du også :-)

Rote litt rundt i hagen

....liksom!

Totalt (midlertidig) katastrofeområde

er vel mer dekkende.

Grunnen til dette kaoset er igjen

bare rør.

Kloakk og strøm og allslags sorter vann.

Nå er det så mange kabler og greier nedi der,

at jeg har gitt opp og holde styr på det.

Jeg bare nikker og smiler mens jeg stille og stadig gjentar mitt nye mantra

"det blir bra til slutt".

Og i dag dukket det opp en annen liten hindring på veien.

Graveren måtte nemlig gå hjem før planlagt i dag pga 

FLO.

Jepp, som i flo og fjære!

De gravde grøft ut til naustet,

men måtte gi opp fordi det var flo

og dermed kom vannet opp nedenifra i grøfta og dekket alle rørene 

sånn at han ikke så hvor han gravde.

Ja!
Så sånn går no dagan.




Og det blir bra til slutt.

Støypefeber

En ganske akutt og raskt forbigående diagnose

Handymannen min fikk

når denne tullegrunnmuren vår endelig skulle bli skikkelig mur.

Gravemannen tok seg noen dagers pause 

mens vi rigget forskaling og for å støype ny mur utenpå steinene.

Mye sto på spill,

og mye kunne gå galt.

Veldig mye 

ifølge Handymannen.

Det skulle iallfall ikke stå på forskalingen...

Nervene lå tykt utenpå ham i flere dager 

mens han rigget og spikret og planla og vurderte risiko og 

kommanderte meg rundt med spade i alle kriker og grøfter.

Det hele toppet seg selvsagt når dagen for 

STØYPINGEN

endelig var kommet. 

Med skrekkblandet fryd så vi støypebilen ankomme.

Et teknisk vidunder

og monster av en bil.

Fantastiske greier!

Med den lange snabelen bare spruter de betongen rett oppi der vi vil ha den.

Ned imellom der, ja. 

Og det var nå diagnosen ble stillt.

Handymannen hørte knaking og alle slags mulige katastrofelyder over alt,

mens betongbilmannen bare lo og ristet på hodet og konstanterte øyeblikkelig

STØYPEFEBER

Når man tror at alt som kan gå galt

kommer til å gjøre det.

Men det gjorde (overraskende nok) ikke det.

Både den overdimensjonerte forskalingen

og den gamle "grunnmuren" på innsiden holdt stand,

og dagen etter åpenbarte en ny og fin grunnmur seg.

Så da var det bare å gå igang med å legge isolasjon og grunnmurspapp utenpå.

Samtidig ble jeg satt til å bære det brukte og lånte forskalingsutstyret tilbake i bilen,

etter at jeg hadde skrapt og vasket det!!

Fyttikatta 

for en drittjobb!

VASKE! gamle forskalingslemmer

i 13 grader, kuling og pøsregn.

Tror neppe jeg har vært borti mer meningsløst arbeid.

Men må man, så må man.

Iallefall når man har vært så heldig å få låne utstyret av gode kjenninger.

Takk- takk :-)

Bare rør

Nå når halve hagen er borte

gjelder det å smi mens jernet (eller jorda) er varmt.

Så nå legges det rør ut og inn og rundtomkring

slik at de etterhvert kommer under bakken og blir usynlige.

Det er mange ledninger og et sinnrikt system,

men på utsiden har jeg noenlunde kontroll.

Nr.1: er egentlig den tynne ledningen nede helt til venstre, 

         som er vann ut til fremtidig garage (eller til naustet).

         Men rett over ett-tallet kommer det ut et rør som er avkuttet, 

         og dette er da kloakken fra gjestetoalettet (som IKKE må brukes nå).

Nr.2: er da den andre tynne ledningen fra venstre. Vann ut til naust (eller var det garagen?)

Nr.3: vann ut til planlagt drivhus.

Nr. 4: vann inn til oss :-) 

På innsiden av den samme muren har jeg derimot ikke samme roen.

Nr. 1: tiss og bæsj ut fra gjestedoen, det som er kuttet av rett utenfor.

Nr.2: vann ut til naust (eller garage)

Nr.3: vann ut til garage (eller naustet....)

Nr.4: vann ut til planlagt drivhus.

Nr.5: vann inn til oss.

Nr.6: en avkuttet rørstump som tilfeldigvis står lent inntil veggen der.

Nr.7: etter å ha konsultert Handymannen vet jeg nå at dette også er vann inn.

         Rett over bildekanten er nr. 5 og 7 koblet sammen....

Samtidig, 

på andre enden av huset

kan man se disse tre rørene gå inn gjennom kjellermuren.

Det hvite er isolasjon.
Eller en form for isolasjon, kanskje...

Jeg visste at vannet kom inn her,

men TRE rør liksom?

Senere fikk jeg vite at de tre rørene var tre generasjoner vann- inn- rør,

hvor de bare har lagt inn et nytt rør når det første/ andre har sluttet å virke.

Eller blitt ødelagt.

Det fjerde som smyger seg rundt hjørnet er aller siste generasjon vann- inn.

Det som da går inn i veggen på bildene over.

Vi planlegger etter hvert, av flere grunner, å hugge opp hele kjellergulvet også,

og da vil vi legge alle de samme rørene på innsiden under det nye gulvet.

Men før den tid er alle rørene synlige.

Og provisorisk hengt fast oppunder taket i kjelleren...

De to tykke, svarte rørene er avløp fra badet i 2. etg. og kjøkken.
De to hvite til høyre er varmt og kaldt vann opp til badet.
Alle de andre er noe gammelt sarv som ikke er i bruk lenger.


Henger du med?

Ikke jeg  heller....

Kjøkkenhage forts.

Jeg glemte visst å ta bilde av HELE kjøkkenhagen min sist.

For vi har jo jordbær også!

Min mor kom med 19 fine jordbærplanter tidlig i sommer,

men da var jo hele hagen litt sånn på vent,

og da ble jordbærene også satt på vent.

Og til tross for at de har levd en sommer som flytt-jordbær,

kom det faktisk mange gode bær.

Men i går fikk de endelig et hjem.

Før graveren stakk

var han så grei at han slengte et lass med jord opp på platået hvor jordbærene skulle bo.

Og da var det jo bare for meg å mekke en jordbæråker.

For det er jo så lett.

Egentlig er det vel ganske lett, 

men så begynte Handymannen å blande seg inn,

og det hele ble ganske så vitenskapelig en stund der.

Men etter å ha konsultert med O Store Google,

fant jeg ut at jeg hadde visst gjort det ganske riktig likevel.

Litt mer jord i enden her,
så blir det enda bedre.

Nå får jeg opp og se at ikke sneglene har funnet disse før solen rødmer dem.

*

Disse er jo ikke en del av kjøkkenhagen, akuratt,

men så fine at jeg må vise dem frem likevel.

 Og etter å ha konsultert min O Store hagemor,

og Google

fant vi ut at den heter

Montbresia.

Årets kjøkkenhage

Som dere sikkert har skjønt,

må årets kjøkkenhage være nesten ikke- eksisterende.

Men takket være en veldig ivrig og pedagogisk mormor

og lærevillige og hageglade barn,

ble det "kjøkkenhage" i år også.

Nokså improvisert,

men litt mat har den gitt oss :-)

Får vise frem det fineste vi har først, da.

Eller strengt tatt var det Handymannen 

(som jo også er familiens gourmetkokk)

som fikk denne krydderurten av sin svigermor.

Var det timian??
Lukter deilig iallefall

Tomater er en selvfølge,

drivhus eller ei!

Vinduet i den delen av stua vi ikke bruker egnet seg veldig bra som drivhus.

Så bra at noen av ungene ikke alltid klarte (eller husket)

å holde tritt med vanningen,

men tomater ble det!

Ifølge Lillesøster smakte de nydelig.

For første gang har jeg poteter i "hagen".

Blå Kongo.

I blomsterpotter.

Jeg hadde to potter,

men i den ene potten visnet bladene.

Og når jeg skulle tømme ut innholdet,

fant jeg jammen meg noen små, knallgode poteter.

Og de var knallgode,

for nå har vi spist dem.

Og selv om hagen er liten,

er den iallefall eksotisk.

For i tillegg til BLÅ poteter,

har jeg jordskokker.

I en vaskebøtte.

Og ellers er alt helt normalt.

Ha en fin og grøderik helg :-)