onsdag 29. april 2015

Litt strikking



...MÅ man ha tid til.

Jeg tenkte med meg selv når dette husprosjektet startet,
at jeg skulle ta en pause fra strikking og sånn,
til den nye opp-pussings-hobbyen min hadde begynt å nærme seg slutten.

Men det gikk ikke.

Jeg må jo ha noe å henge fingrene i
foran kjedelig TV-program og rolige aftenvakter.
Ellers ender det ofte opp med at jeg spiser istedenfor,
enten negler eller godteri.
Like usunt begge deler.

Så nå strikker jeg skjerf til Lillesøster.
(husk at jeg kom på dette mens det ennå var skjerf- vær)
Råååååsa, kan vite.

Litt blass i fargen på dette bildet.


Skjerfet har mønsteret "bladmønster",
og jeg har strikket det en gang før,
da til meg selv i brunt.



Jeg fant ikke mønsteret fra første skjerfet,
men etter litt research fant jeg det i et hefte til Lene Samsøe.
Her var mønsteret et teppe,
men det kan jo fort bli et skjerf ;-)

Ellers har jeg jo helt glemt å blogge mitt forrige stoooore strikkeprosjekt.



Min første Mariusgenser.
Måtte strikke en til meg selv,
siden jeg ikke hadde noe særlig tro på et representabelt sluttprodukt.
Men må egentlig si meg ganske så nøgd.
Den var til og med passelig også!

Nå skal det sies at jeg kun har strikket 97% av genseren.
Når jeg skulle begynne å felle til hals ble det litt for utfordende for meg,
og flinke, snille tante Moster måtte overta.
Hun monterte den liksågodt også mens hun holdt på :-)

Sånn gammel tante skal jeg også bli!



lørdag 25. april 2015

Min ville vakre hage



Lørdag.
Siiilregn.
Nytraktet kaffe passe varm.
(Fremdeles) Alene ved kjøkkenbordet.

Ganske god morgen!

Og en fin anledning til å ta frem bildene jeg tok i hagen sist helg 
når været var omvendt.



Det er ganske spennende å gå på 
oppdagelseferd i egen hage.

En hage som har sett ut som et vissent villniss hele vinteren,
begynner nå å våkne til liv. 
Og visst er den et villniss,
men innimellom utgamle tuhja og 
pistrete, utgamle og for meg uderfinenerbare busker,
vokser det små skatter.



Lillys in the valley

Og der disse krokusene sto i "tusentall"
er det nå bare mye grønt "ugress"
som min mor påstår snart vil bli tett i tett med gule valmuer.

 

I nesten hele hagen er "skog"bunnen dekket av 
et teppe gravmyrt.
Som nå blomstrer!


Magisk!

Foran huset er det bare asfalt inntil husveggen,
så da må det krukker til.


Ikke så mye som skal til :-)

Så får vi se på det,
og snu ryggen til den andre delen av villnisset...
Enn så lenge



*

Like sikkert som gjøken og hestehoven og alt det andre som dukker opp om våren,
er maset om å bade den første soldagen termostaten kryper over 12 grader.

Og når vi faktisk bor i sjøkanten,
og ungene kan holde seg flytende selv,
må de vel få lov da.



Friskt!!