Om komfortsoner og sånt....

I påskeferien var det av meterologiske årsaker

 god tid til diskusjon og refleksjon.

Bla. snakket jeg og min vise mor om hvor viktig det er å av og til 

tørre å gå ut av sin komfortsone.

Veldig lett å være klok og bedrevitende på mange områder,

når man sitter innendørs med sin trygge, fine familie 

i sin veldig komfortable sofa.

For nå i helgen fikk jeg nemlig komfortsonen min rett i fleisen!

I en alder av 42 skulle jeg lære meg å renne slalom.....

Dette har jeg og Handymannen vært skjønt enige om

 at ungene må få prøve en eller annen gang.

Og så har vi av mange (komfortable?) grunner utsatt og utsatt det.

Men nå maste guttungen så mye at vi ikke hadde fler unnskyldninger igjen.

Handymannen trives i bakken,

så egentlig hadde jeg tenkt å stå over hele slalomgreiene.

Rett og slett bare hoppe over utfordringen og si at jeg var

 for gammel/ for dårlig på ski/ uinteressert osb.

Men så har jeg i det siste sett at flere andre mødre (på min alder)

har hengt seg med familien i slalombakken.

Og uten å ane konsekvensene av det,

tøffet jeg meg til og mente at dette kunne vel jeg også være med på.

Du kan trygt si jeg angret på lørdags morgen!

Skrekk o´gru!

Det er leeeenge siden jeg har hatt sommerfugler i magen,

og for 1 uke siden mente jeg nok at det er sunt å ha av og til,

men det kjentes langt ifra "sunt" ut da.....

Men.

Så gikk det som det pleier.

VELDIG BRA :-)

Vi ble hekta.

På ski og snø.

Hvem skulle trodd at jeg skulle få en ny komfortsone nå?

Ikke jeg, iallefall!

Ganske stolt da ;)