Ikke så mye. Akuratt nå iallefall.
For det meste bruker vi den lille ledige tiden vi har til å gjøre nyegamlehuset klart for innflytting.
Rett etter salget såg det ut som om vi fikk tre, 3, uker på å flytte ut.
Veeeldig kort tid sånn praktisk sett,
men når man tenker på det økonomiske, var det veldig passe.
Jo mindre tid med to huslån, jo bedre.
Men nå ser det faktisk ut som om vi har veeeldig god tid.
Overtagelsen er utsatt (og endelig fastsatt) til midten av november.
Ikke bra for lommeboka,
men bra for stresshormon- nivået til meg og Handymannen.
Men, uansett. Vi har begynt flyttingen så smått.
Litt hver dag.
Samtidig som vi rydder og river og planlegger og tegner.
 |
| SE det fine kjøkkenbordet vi fant! |
 |
| Juhuuu! Mer tømmervegg! Det hvite under tre lag tapet og sponplater... |
 |
| Nye vinduer ut på anbud |
Og samtidig følger vi Broremann på fotballkamp,
Lillesøster på turn,
Storesøster på karate,
møter på foreldremøte
og møter i båtforeningen (vel, bare Handymannen, da).
Lager middag,
pugger bøying av uregelrette engelske substantiv med storesøster,
henger opp klesvasken
(mens jeg lurer på hvor i all verden jeg skal henge klærne i nyegamlehuset).
Alle de hverdagslige rutinene prøver vi å bevare oppi alt rotet,
samtidig som vi langsomt er i ferd med å snu opp ned på hele hverdagen vår.
Mange utfordringer både for store og små.
Men det er positive utfordringer!
For det er veldig gøy :-)
Det er gøy å se huset forandre seg tilbake til det gamle,
og ikke minst er det gøy å planlegge hvordan det skal bli til slutt.
Og det ser ikke ut til at ungenes stresshormonnivå er særlig høyt.
For dem er hus hus, og rot (og økonomi) eksisterer ikke.
For Lillesøster var dagens bekymring
om det var vondere med vaksine enn hull i ørene....
Hull i ørene var vondest.
Men så fint at det vistnok var verdt å lide for skjønnheten :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar