Naiv optimist

Sitter her og tar meg i at omtalen av dette nyegamlehuset har blitt litt sånn pessimistisk.

Hvor gale vi er, og hvor mye arbeid det er,

om den dårlige utvasken (eller mangel på) 

og alt rotet.

Men det er jo ikke slik

Eller jo. Litt.

For det er jo en fantastisk plass!

Som jeg blir i godt humør av å være på.

For det er så mye fint der.

Nå har vi såvidt begynt å rive ned gamle vegger og sponplater.

Og under der ligger gamle fine (overmalte) tømmervegger.

Og de nydeligste (også overmalte) orginale tregulv!

Det står også igjen en del gamle, vakre møbler fra gamle damen som bodde her i mange år.

Akkurat passe retro.

Hele fire slike senger fikk vi med på kjøpet!

For ikke å snakke om vinduene!

Tre orginale vinduer er igjen i 2. etg.

Snart er hele huset fullt av likedan :-)

Og ikke minst - utsikten fra soverommet....

Ellers ELSKER jeg kjøkkenet!

Handymannen hater det. 

Han ser ikke sjarmen med de gamle, grove plankene som hyllene er lagd av...

Men hadde det ikke vært for at kjøkkenet tross alt er veldig upraktisk,

bla. fordi det mangler ventilator

og kun har plass til et 135 cm høyt kjøleskap,

(og hva er det med den komfyren??)

så tror jeg det hadde blitt stående (nesten) slik det står i dag.

Jeg er naiv optimist og gleder meg til timer og kilovis med sandpapir.

Litervis med maling og svette. 

Men litt realistisk også.

Det kommer nok noen pessimistiske innlegg senere ;-)